"..stilongs er så innmari tøft!"

Stilongssangen. En sang som har dundret i hodet mitt, av og på, hele dagen. Sammen med CKY, men den dundret bare i høyre øre, konstant, fra halv 11 og til rundt to. Det var vel rundt da vi ga opp køståingen opp i trekket, og dro de sæggende rompene våre tilbake til foreldrene til Jonas sin bil.

Jonas har jo egen bil også, altså, men hans BMV (gangsteryo!) har ikke helt kvalifikasjoner til å kjøre til Sirdalen, en plass som, veldig mye av året, består av is og snø.

De fem turene vi tok, de fem timene vi var der, var veldig bra, og jeg hadde en nydelig dag i det nydelige været.

Det skal, og må, gjenntas.

På veien hjem ble jeg overtrøtt og overhyper og alt for full av sukker og plaget livet av Robin i bagsetet. Mens Bøgsnes, übergangsteren, nesten sovnet i forsetet.

Nei, han heter ikke Bøgsnes, men det var navnet jeg ga ham (av en eller annen grunn) i niende. Og efter den dag.. og så videre og videre.

Nå, skal jeg hoppe i badet. Etter at jeg har kledd meg uanstendig og tatt nakenbilder. De legger jeg ut senere.

YO!

"..stilongs gir hele tilværelsen et løft."

Slalomsokker er kult, ok?

Oda og Crew.

Jeg ga opp geografiprøve, jeg ga opp skjørtlaging, jeg ga opp geografiinnlevering og startet Housseing.

Julen er til for å nytes, ikke for å jobbes i.

Jeg har ikke dusjet ennå, og gjør det ikke før senere en gang.

Når jeg gidder.

Ellers reddet Malena dagen min i går, og spurte om ;" Oda og Crew" ville henge. Jeg digger at de er mitt crew.

Loveit.

http://mongrelmind.tumblr.com/

Neitakk, ikke i dag.

Nok Jul nå.

Hovedgavene mine denne julen var;

iPod nano, gold, av mamma og pappa.

deilig, deilig,deilig. 

OnePiece, av Trulsemann.

Beatles spesial LP + musikk, av Robin.

House s. 1, av Kinekine.

Gavekort på masse penger på platekompaniet, av Søs (en unnskyldning til å gå der, jatakk).

Fikk selvfølgelig masse mer, og alt var rått(!), men orker ikke å skrive alt.

Dagen i dag var slik som dette;

1. Sto opp, dro på meg min lilla teletubbie onepiece, spiste frokost.

2. Skulle fikse min superhotte iPod.

3. Ødela min superhotte dyredyrefinefine iPod, bunnen datt av (produksjonsfeil!)

4. Ble drittsur.

5. Måtte ta på meg finklær.

6. Måtte droppe høyhelte sko, ble enda surere.

7. Ble nesten snødd ned på vei til bilen.

.. resten av dagen var vi i familieselskap. Det var forsåvidt veldig koselig, og jeg hygget meg (som de sier så fint) veldig.

Nå sitter jeg igjen i onepiecen, den er utrolig deilig. Og alle dere som har fordommer, jeg forstår dere, jeg har også. Egentlig hater jeg den, men fyfaen som jeg digger den. Og slapp helt av, jeg skal gå med den hver dag på skolen, ute på byen, og spesielt på fest. Eller kanskje det var omvendt?

Nåvel, hjem på Lørdag.

Det skal bli deilig, selv om jeg er fornøyd med tiden min her.

Men det er nok jul nå, nå er jeg rett og slett litt lei.

Så nå er julen snart over, guttar, og livet går videre.

Tjohei.

Jul i Bærum.

Og da var deg jul igjen.

Tre nøtter til Askepott står på tven, og nå har hun tykke røde akkurat begynt å danse med prinsen. Ikke at jeg synes at hun er spesielt tykk, men du forstår.

Og nå fikk stesøsteren også en kavaler.

Det blir ikke ordentlig jul før Tre nøtter til Askepott er ferdig, eller har begynt eller noe. I forskjellig rekkefølge.

Jeg sitter i en brun sofa i Oslo, Bærum, Bekkestua. Bærum. Jesuschrist. Nåvel, det er sikkert bedre å vokse opp der, enn det er å vokse opp i gettoen på Storhaug.

Jeg er übertrøtt, og ser like trøtt ut.

Stesøsteren ble nettopp dumpet av prinsen.

Onkelen min leser avisen, og juletreet har tusen pakker under. Klokka ett skal vi spise grøt, og så, resten av dagen, skal jeg sitte og høre på at jeg, i følge bestemor, ligner så veldig på henne. Jeg er eldste barnebarn, og første datter i familien. Og så skal jeg sitte på fanget til bestefar, for det er tradisjon, og bli kalt pus, lillejenta og "Shnuppa" hele jula.

Nåvel, Mormor sa at jeg får en bra julepresang, så jeg gleder meg vel egentlig til det.

Nå vil ikke Askepott ta av seg sløret.

Jeg hoster som om jeg skulle hatt kols, og har nettopp kommet ut av dusjen.

Onkelen min tok nettopp inn Ribben.

Det snør, og snør, og snør. Og jeg håper at det regner i Stavanger, bare for å være usympatisk.

Onkelen min synger Tiddelibom på kjøkkenet, noen ganger blir jeg sjokkert over hvor lik han er pappa, noe som forsåvidt er logisk, for de er brødre. Og nå synger han Opera sammen med Askepott.

Nåvel. Dette ble langt, og klissete.

God jul, verden. Sov godt.

Men hvorfor kan man ikke kle seg i hva man vil til jul?

JA-faen-vel, jeg kan godt gå i kjole i jula, men må det være så fint?

Kan jeg ikke bare gå i plastposekjolen min, og så blir alle glade? Kan jeg ikke bare gå med min syrefargede, blå, AWESOME, alt for store jakke?

Kan jeg ikke bare sette håret opp i ett forkle og gå til besteforeldrene mine og spise, uten stygge blikk? Kan jeg ikke bare gå med converse, og ikke stygge høyhelte, som gjør meg ti centimeter høyere (ikke at jeg har noe vondt av det, med mine 1.60 cm)?

Sukk.

Jeg burde pakke, men jeg må jo pakke "finklær", og jeg eier ikke "finklær". Mamma går rundt og snakker om; "hva bestemor kommer til å si", og pappa (som er sønnen til bestemor (logisk)) står bare og flirer og sier at jeg ser pen ut i alt. Han er bare glad for at jeg ikke tatoverer meg, enda, og ikke har tatt piercing, enda. Utenom det gir han vel faen, så lenge han slipper å se på nippelen min, eller no.

Søstra mi springer frem og tilbake og skal låne belter og sko og smykker og jakker og sko og blomster og ringer (noe jeg ikke har) og sminke og alt.

Garh. Jeg vil ikke dra til Oslo likevel.

Dette er mitt sinte fjes. 

Og dette er min deilige jakke, pluss min fancy blondestrømpebukse. 

Konge

Jeg er overforelsket i denne pluggen, så overbegeistret at jeg tror jeg kommer til å beholde denne en stund. 

Har sluttet på 8mm, nei det er ikke stort, og jeg kunne godt hatt større, men jeg liker dem slik, og så får jeg se. Fem komma i en setning? Det er konge.

Min kjærlighet for disse pluggene er like langvarig og ekte som min forelskelse for han dødelig pene på platekompaniet. Like åttendeklasse aktig, og like alvorlig som jeg er når jeg forteller verden at jeg skal gifte meg med House. Dødelig alvorlig, og absolutt fakta. 

Likevel er de mine favoritter akkurat nå, han dødeligt pene på platekompaniet er min store kjærlighet for tiden(i hvert fall når han er på jobb) og House er og vil alltid bli min store flamme. 

Jeg er ikke naken.

Faktisk har jeg en strømpebukse som går helt over navlen (HOT!), ullsokker og svart bh. Jeg følte meg uoverkommelig hot. Jeg kan heller ikke sette håret opp slik som jeg har på bildet, jeg har en søt liten hale, som ikke kan samles i hverken klemme eller strikk, heldigvis kan den gjemmes.

Og da jeg var yngre hadde jeg ikke hals, bare dobbelthake. Det er fakta, bare spør Kine.

Og i tillegg til dette, er jeg min egen helt. Jeg har kjøpt alle julegavene, pluss de til meg fra meg, og har enda 2000 på kortet. Jeg er rå. Så nå har jeg mange julegaver på rommet + ny sminke, ny bukse, ny plugg og tørket mango. YEAH! 

Tigerstaten, Liksom.

Og til alle som skal på skolen; Jeg sto opp for to minutter siden, jeg sitter under den gode og varme dynen og spiser en sjokoladenisse. Jeg har fri helt frem til 4 Januar. God jævla jul.

Jeg reiser til Oslo på onsdag.
Jeg ta nå på meg min tykke strømpebukse, og gjør meg klar til å gå ned, ta på meg mine litt for store Dr. Martens, og så gå på Juleshopping med Robin.
Men allerførst må jeg pakke inn gaven hans.
Jeg er allerede klar til å reise bort. Så deilig det skal bli.
Tigerstaten liksom, Kristiania.. Oslo.

Og så ble jeg rødtopp igjen. Det føles bra, unaturlig, men likevel naturlig og bra.
Bra, bra, bra.

Og før det, kjøpte jeg dette;

pluss mye annet, men jeg kan jo ikke røpe julegaver.

Jeg elsker tørket Mango.

The Book Of Bunny Suicides.

Denne siste tiden har jeg åpnet øynene for småting. Jeg fant plutselig ut hva "asap" betyr, og i tillegg til dette fant jeg også ut hvorfor maclokket mitt er magnetisk, selvfølgelig for at det skal sette seg fast i macbunnen. Jeg er virkelig i en smart periode.

Ellers fryser jeg som en hore på kaien, for å si det mildt. Det er nok den jævla svinevaksinen. Og jeg kan ikke sove på venstrearmen, noe som gjør nettene mine vanskelige.

Derfor, av grunner som hodevondt og andre vonter holdt jeg meg hjemme i dag. En stund. Vi skulle uansett ikke gjøre noe smart på skolen, så de trengte ikke mitt briliante hode.

Vel, jeg fant et par fantastiske sko på FairTrade butikken i Stavanger. De kostet 1500 kroner. Hvorfor har ikke jeg råd til sko for 1500 kr? Det er urettferdig det. Nåvel, jeg har ikke råd, og får dermed leve uten.

Jeg hater å ha vondt. Og nå har jeg vondt i beinfestet, ja det leddet der beina hektes fast og i knærne. Jævla influensa vaksine, og jeg som trodde (og skrøt om) at jeg hadde hatt svineinfluensa. Neida. Den gang ei. Aldri kan jeg få noe spennende og farlig. Nåvel, jeg lever litt på kanten da, tok svineinfluensavaksinen liksom, k9z. Blir faen ikke bedre enn dette.

Og så tenkte jeg, til alles lykke, i hvert fall til noens lykke, å slenge med ønskelisten min.

Dette er de billige tingene, som pappa ikke har råd til. Leiligheten i Køben, turen til syden og bilen har jeg tatt bort. Pappa kjøper jo det til meg uansett.

.. ja.

Sparebørse. Forresten, dette er ikke en "dette ønsker jeg meg mest, og nedover" liste.

Film til mitt/mammas eldgamle poladroid Kamera.

Musikk, CDer og LPer.

Cheap Monday bukser, helst litt høye i livet, og helst over navlen. (de selger ikke slike lengre)

Smykker. Ikke som i perler og stæsj, det har jeg, mer som morsomme smykker, litt søte, kanskje?

Jævlig varme tøfler!

Undertøy. Jeg synes faktisk at det er spennende å få undertøy til jul, gjør ikke du?

Nytt rom! Jeg vil ha mamma og pappa sitt rom, det er så mye mindre og koseligere enn mitt. Logisk, ja.

Nye gardiner.

Kjole.

Fine, varme vintersko! Det finnes jo ingen.

Filmer, og de bør være bra.

Øyenskygge fra Bodyshop, her er det ingen tull, kun Bodyshop er bra nok (nesten).

Twintip slalomski! Jatakk!

Ett eller annet rått slalomskjerf.

Mamma ønsker meg hjelm. Jeg ønsker meg ikke hjelm.

Lue.

Badedrakt.

Finsko.

Så ble det ønskeliste i år igjen. Tjohei.

Og i julekalenderen i dag fikk jeg denne;

Og til helgen farger jeg håret helt rødt, jeg har kjøpt fargen.

Og jeg elsker stemmen til mannen i Beirut, tenk at en slik søt liten gutt kan ha den stemmen. Han skal jeg gifte meg med. Fakta!

Barnehagen.

"gid hadde dog alle dager veret som denne."

Jeg har hatt en heidundranes helg som jeg kaster ut bilder av senere. (veldig rar setning).

Nå, sitter jeg på skolen, en mandag. Men jeg kan ikke si at jeg kjeder meg.

Kine kaller hele verden for Stolkere, og Stokere, i steden for Stalkere. Det er ganske morsomt. Trym parodierer personer og detter oppå Kiner.

Nå ble det plutselig vannkrig, og Kine hyler om Macer og Mari roper om hevn.

Jeg føler meg som en barnehagetante, en av dem som har gittopp og nå bare ser på galskapen rundt seg. Det er ganske morosamt.

Jeg elsker når Kine er syk, og neddopa på Paracett. Dagen blir mye bedre.

Nå ønsker jeg mer sårt at geografilæreren vår lar oss se film denne siste timen. Det hadde vert bra.

Og nå bør Kine være fornøyd. Og nå skal jeg fortsette å spise marsipansjokoladen min- den aller beste!

S-TOWN

Kine, sette håret opp midt på hodet og seie; "Eg konne så lett spilt løva! GRAHAAH!"

Jeg lo, ganske mye også.

Og så lekte Kine og Mari med håret sitt, Kine hadde "sidehale", Mari fant en svai som vi lo en del av. Og kine lekte Løve igjen.

Egentlig skal vi jobbe med en awesome drittoppgave. 

Og etter skolen igjen, så må jeg henge i Sandnes. Helt til klokka syv. 

FML.

Som Stavangerjente ser jeg på dette som en ganske stor utfordring. En überstor utfordring. Dansegeneralprøve, noe som resulterer i mye venting. MYE venting. 

Heldigvis skal vi på Cafe først, Mari, Kine og Jeg. Og kanskje Malena, hvis hun tar toget ut raskt nok. Ja, man må ta tog til Sandnes. Sukk. 

Og siden jeg skal til gettoplassen S-town, drar jeg i et bilde av Snook.

Digger Svenskrap, skyt meg, ellerno. 

Trøtt i trynet.

Kransekake med sjokolade, fin, rolig musikk, seng, halvmørkt, puter, varmt rom og snart evig god middag, vel, skal man gjøre lekser skal det være bra. "Sa hun, satte seg i senga og begynte å skrive blogg.."

Jeg skal skrive framføring om sosiale avvik. Sammen med Kine og Mari, jeg valgte disse personene fordi de vet mest om sosiale avvik, av naturlige grunner. (hehe)

Jeg gleder meg til å stå framme forran klassen i en halvtime og snakke om at det i noen land enda er dødsstraff for homofile, og at kvinner som jobbet ble før i tiden sett på som sosiale avvik.

Aller mest gleder jeg meg til å sitte å høre på alle de andre framføringene, seks timer i strekk.

Og aller, aller mest gleder jeg meg til mundtlig prøve i spansk; et språk jeg kan si "hei"(jeg kan faktisk ikke si hade, jeg blander med Italiensk), "jeg heter Oda Marie, jeg bor i Stavanger" og "Hvordan går det". Det var det.

Neste år er det slutt!

I tillegg til dette hadde jeg i dag mattetentamen, en tentamen som jeg faktisk følte det gikk helt greit på. Pappa lærte meg om vekstfaktor og slike ting i går, og han reddet dermed hele prøven min.

Det eneste som mangler nå er snø, og at alle julepresangene var kjøpt og at jeg enda hadde penger igjen etter det. Og at skolen var slutt. Og at.. det snødde.

Og nå burde jeg jobbe igjen, kransekakene med sjokolade venter på munnen min, og fy faen som munnen min venter på dem! Slik er livet altså.

trøtteste trynet du finner. 

"Desember hate meg!"

Herregud.

Ja, jeg vet at det er kreativt og uoriginalt å starte et innlegg med ordet ”herregud”. For så vidt er det jo to ord, i teorien. Men teori har vel aldri egentlig interessert meg. Praksis derimot, praksis er deilig. Og likevel sitter jeg foran en hvit og alt for skitten Mac, i en stygg gammel kontobygning som kalles Forus Vgs.

Det føles så bra.

har hundreogørten ting jeg må gjøre denne uken, og jeg har ikke begynt på noen av dem. For ikke å glemme to viktige spanskprøver og en mattetentamen har jeg også to framføringer i samfunnsfag og et skjørt som jeg må gjøre ferdig en gang i løped av de neste ukene. Og i tillegg til dette har jeg überviktge danseøvelser, ekstraøving fra fire til syv på fredag og danseforestilling på lørdag. Og tjohei! Neste mandag har jeg geografiprøve. Gi meg fred!

Heldigvis er det en hel måned til nestegang jeg må jobbe, for det var det helga mi gikk til denne gangen; jobb.

På den annen side, kom mamma og pappa hjem fra London i går kveld. Og gjett om de tok med seg en ny RAMONES TSKJORTE hjem. En som for så vidt er helt lik den gamle jeg har, men som enda har farge og som henger sammen! Dagens beste overraskelse. I tillegg til dette fikk jeg en utrolig deilig pysjbokse som jeg lett kunne dødd i, en sminkekost og maskara + en utrolig awesome kunst bok(som jeg har glemt navnet på), men som virkelig er utrolig kul! Jeg elsker moderne kunst.

(den gamle tskjorten, den nye (helt like) har jeg på i dette sekund!)

Det er snart jul, og jeg har tusen gaver å kjøpe. Har kjøpt gave til mamma og dermed har jeg kun søsteren min, pappa, Kine, Truls og Robin igjen. Jeg har gitt opp den greia der man skal kjøpe gaver til alle en kjenner, jeg er virkelig ikke lagd av penger. Jeg trodde jeg viste hva jeg skulle kjøpe til Kine, men hun ombestemte seg, den ubesluttsomme jævelen. Robin har jeg halvveis peiling på hva jeg skal gi. Pappa er lett å kjøpe gave til, mens Truls og Vera. Herregud. Hva gir man til en overlykkelig RUer, og en humørsyk trettenåring? Litt tips hadde ikke vert feil. 

Kine Goa sa det så fint; "Desember HATE meg!".

Goa kveld.

Swineflu.

Så, etter en hel uke med svinasen, er jeg endelig noen lunde frisk. hurra.

Jeg tenkte å publisere noe jeg skrev i feberfantasier, full av febernedsettende, tamiflu og andre giftige stoffer, rundt klokka tre om natten. Det handler om dører.

"Jeg tror at mennesker er som dører.

Helt like, faktisk. Utenom formen, kanskje?

Jeg mener, noen dører er runde, andre er firkantete. Noen er smale, andre er tykke.

Noen er åpne, andre er lukket.

Og på den måten er vi også like dører. Noen dører er enkle å åpne. Noen dører vil faktisk ikke være igjen, slike kan være virkelig slitsomme, men også greie. Man slipper å stresse med å åpne dem, og å lure på hva som ligger bak.

Andre dører er lukkede. Noen er virkelig lukkede, som ved at du virkelig sliter med å åpne dem. Når de til slutt åpner seg lager de som regel masse lyd. Uling, knirking, skriking og jamring. Noen er helt stengte, for andre enn noen få, som har nøkkelen. Noen ganger kan det være en nøkkel og andre ganger mange. Noen ganger er dørene urokkelige uten nøkler, men med en gang du finner nøkkelen åpner den seg lett.

Noen er gamle, noen er nye, noen er slitte og andre er ubrukte.

Dører kan svikte, og dører kan beskytte. De kan falle sammen, og de kan stå harde som stein. Noen er laget av metall og andre av tre. De kan alltid formes. Forandres. Males og slites ned. Noen kan være vanskelige å forandre, og andre er lette. Nesten alt for lette."

Dagen i dag har vert superbra! Ikke bare hadde jeg en utrolig chill dag på skolen, der jeg stort sett kun tegnet kjoler og spillte vollyball, men vi tok oss også turen til Kvadrat, der jeg skaffet meg tørket mango. Herreherlighet, hvor herlig er ikke det?

I tillegg planla vi fester, mange fester. Überkule fester. Herregud, dette tar av. Jeg er så stoka at jeg faktisk, null tull, spretter rundt i stolen.

Så nå sitter jeg i min egen drømmeverden og tenker på fine (og utrolig morsomme) sommerminner og lignende.

Og så blir jeg bitter, fordi at jeg ikke føler at jeg bare skriver tull, og at egentlig så trenger jeg ikke å skrive tull og så poste det på nettet. Jeg kan likesågreit skrive tull og så ikke poste det. Kanskje jeg skal det? Legge hele dritten ned, en gang til? Det hadde vert gøy.

Hurra.

Herregud som jeg flirte da jeg så dette.

Skriveleif.

Jeg fikk tilbake en norsk stil i dag. Er mindre fornøyd, både av grunner som plutselige forventninger som vi aldri har hørt om før og fordi at norsk læreren min er min største fiende, hun bare vet det ikke.

Av denne grunn har hodet mitt vert veldig i "norsk status", det vil si at jeg legger merke til alle feil som alle andre skriver. Jeg vet godt selv at jeg ikke skriver 100%rett, og at jeg er så lat at jeg ikke gidder å fikse dem. Likevel klarer jeg ikke å irritere meg/le av de som har de ultimate skriveleifene. Slike morsomme.

I tillegg irriterer jeg meg grenseløst over ord som; mg, dg, iche, hal (i stedet for halv). Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å skrive hele ordet? Ord som inneholder femten bokstaver i stedet for ett er også vanskelige å forstå. Det må være veldig slitsom, og ta utrolig lang tid å legge til alle disse bokstavene. Jeg har ikke tålmodighet nok til å holde "i"knappen inne lenge nok til at det skal bli et superlangt; "Jiiippiiiiiiiiii". Og ikke nok med alle disse bokstavene, men det skal forfaen være femten utropstegn bak også. Regelen sier at det aldri skal være flere enn tre utropstegn etter en setning. Det skal heller ikke være flere enn tre punktum. Flere ser rotete og rett og slett teit ut.

Jeg beklager, men fra det sekund du skriver fem utropstegn og tolv prikker etter setningen din har du plutselig mistet både respekt og hjerneceller for meg. Ja, helt ærlig. Personer som ikke klarer å holde seg til vanlige skrivemåter, uansett om du skriver dialekt eller ikke, er i mitt hode mindre intelligente. Jeg dømmer ingen som har skrivefeil, så lenge de ikke er bevisste.

Ellers har jeg et dilemma, Hove eller Roskilde?

I tillegg har jeg igjen blitt hekta på Withnail and I, og mens jeg snakker om bra filmer, så jeg nettopp en helt nydelig film sammen med Christopher; Evig Solskinn i et plettfritt sinn. Herregud så nydelig. Den første, og mest sansynelig eneste filmen med Jim Carrey jeg kommer til å like. Jeg hater han, skyt meg ellerno.

Richard E. Grant, hadde jeg vert en hjerteperson hadde det ligget et akkurat her.

Mammas awesome dessert.

Mammas awesome og über-enkle dessert.

Du behøver;

2 mango.

1 dl. sukker.

1 dl. vann.

4-6 pasjonsfrukt.

Kok opp vann og sukker og avkjøl det. (Sukkerlake).

Legg mangoen i skiver i en form, en bolle eller det du har for hånden/kjøkkenet.

Bland pasjonsfrukten i sukkerlaken.

Hell sukkerlaken og pasjonsfrukten over den oppskårne mangoen.

Og, klar, ferdig, spis!

Virkelig deilig, og så alt for enkelt.

For dem som ikke vet hva pasjonsfrukt er er det runde lillasvarte, rare på bildet under. Kjernen er bare utrolig ubeskrivelig god.

Og til mindre avanserte mennesker innen fruktveiene; en spiser ikke skallet. Det er ikke et eple.

Nam.

Den mest jentete jenta.

Jeg er nok ikke den mest jentete jenten i verden. Vil jeg selv påpeke. 

Jeg har alt for grov humor, jeg ler alt for høyt, jeg tøffer meg for mye, jeg sloss for mye, jeg hører på for heavy musikk, jeg tar for mye av på konserter (og ender ofte opp med store stygge blåmerker), jeg er ikke veldig redd for å skade meg (og gjør det ofte), jeg viser ikke mye følelser og jeg hater mye, uten grunn. 

Likevel er jeg nok en av de jentene som synes det er gøy å gløtte bort på den pene gutten på setet over deg på bussen, flire av andre jenter/gutter som driter seg ut, baksnakke, diskutere og knise. 

Jeg er også en av de jentene med kåpe (gud, jeg elsker den) og som liker kjoler, bruker hårspray, tenker på hvordan håret mitt ser ut og om eyelineren er fin. 

Og så er jeg en av dem som elsker neglelakk. 

Spesiellt en nøytral rosa. Det er så pent. Og elegant. Og litt glansfullt. 

Jeg hater de svarte, og de knallrosa med glitter. Men de matte rosa, og de mørke lilla og mørke røde og brune er så pene. 

Jeg føler meg så evig fjollete akkurat nå, burde øvd på prøve, og må gå på dans om en time. Jeg føler meg som den mest jentete jenta i verden. 

Men, som jente, så er vel kanskje ikke det så feil. 

Fin.

Hatefullt og irriterende.

I dag klarte jeg å prestere å dra til svømmehallen for å finne ut at den var stengt, og fortelle en vilt fremmed på telefonen at jeg nettopp hadde vert på do. Og dette var en person som pappa kommer til å ha kontakt med i fremtiden, og som bor rett ved oss. Jeg kunne dødd.

Seriøst.

Ellers skrev jeg et elendig kåseri, fikk 5- i matte (noe som er ett stort skritt for meg!) og fant ut at jeg kanskje ikke er så åpensinnet som jeg trodde. Jeg liker ikke å være intern, men de som vet hva jeg mener, de vet virkelig hva jeg mener. Jesus pandatskjorte.

Det med åpensinnethet fører meg til en annen sak. Jeg liker å rakke ned på folk. Nei, ikke rakke ned. Men flire litt. Synes at andre kanskje ikke er så kloke alltid. Og det er vel kanskje litt grusomt, eller bare normalt? Man kan da ikke like alle, kan man? Og det finnes så mange utrolig irriterende mennesker. Alt for mange.

Som Tore på Sporet. Liker du ham, kan du forlate min blogg, og aldri komme tilbake. (nesten aldri i hvertfall.) Jeg bare hater Tore på Sporet. Herregud. Kunne ikke noen bare få ham til å holde kjeft. I hvert fall slik at jeg trenger å høre navnet hans. Jeg bare hater ham. Grusomt, men virkelig sant.

Jeg vet ikke hvor Jonas fant det, men jeg er virkelig glad for at han gjorde det. Det fikk meg til å smile, og bli mer hatefull. Noe jeg tror jeg trenger.

Eller, ikke. Alt etter hvem som spør.

Jeg ligger da ikke på gulvet.

Jeg er i nattas i senga.

Jeg skal sove.

Jeg skal på jobb i morgen.

Jeg skal opp halv åtte.

Jeg lurer på om jeg burde ringe noen.

Jeg skal på kåpe og skoshopping i morgen. Samt andre (ikke) nødvendige ting.

Jeg har ingen sminke. (typisk bloggsak(?))

Jeg skal gi mine, ikkepassende, truser til Kine i morgen. (ubrukte selvfølgelig, døh).

Jeg er trøtt.

Jeg har jobbet hele dagen.

Jeg har funnet en ny artist, som jeg virkelig kan falle i dyp søvn med. Deilig dyp søvn. (Dagens sang)

Jeg ligger ikke på gulvet.

Banan!

Norsk læreren vår prøver å vise oss hvordan man kan bruke ordet "hoppe" i ordboka, som hun nettopp tvang oss til å laste ned fra nettet. Det at ordet "hoppe" også kan bety "ei hoppe" som i en hest, vet alle.

Hun irriterer meg så mye, at jeg trenger en banan, bare for å ikke komentere hvor mye hun irriterer meg.

Heldigvis har jeg en banan, og to klementiner i veska, så jeg tror nok at jeg heller tar klementinen.

Jeg har blitt helt vilt hekta på frukt, spesiellt banan og klementin. Mango trangen min har gått litt mer bort, men den er der enda. Jeg er også blitt hekta på å trene. Nei, ikke som i joggeturer hver kveld/morgen, men hver bidige kveld tar jeg situps og armhevinger, i tillegg til å øve på dans og gå på dansetrening to ganger i uka. Det er utrolig deilig å trene før man legger seg. Du tenker kanskje at dette ikke er mye, og forsåvidt, for en som pleide å svømme to til tre ganger i uka, er det heller ikke det. Dermed har jeg tenkt å begynne å svømme igjen. Jeg tenkte på fredager eller torsdager etter skolen. Bare fordi jeg elsker å svømme.

I tillegg har jeg igjen en trang til å spise smoothie, og ellers sunn mat. Salater og slikt er virkelig ett høydepunkt i hverdagen min. Nei, jeg aner ikke hva som skjer.

Jeg vil ha en banan, men jeg sparer den til lunsj.

Det blir jeg nok glad for at jeg gjorde.

Jeg vil nå påpeke at jeg var virkelig søt da jeg var rundt 11 år, en virkelig perle.

Søstra mi var søt da, hun er søt enda.

Og mens vi snakker om søstra mi, så ligger hun hjemme med feber og slikt. Svineinfluensaen er nå i mitt hus. Tror jeg.

Jeg kjeder meg ikke, jeg bare har det ikke gøy.

Sang; Flightless Bird, American Mouth - Iron & Wine. 

Jeg er i det rolige hjørnet. Noe som forsåvidt er greit, men som jeg likevel klarer å gjøre negativt. Fordi at når jeg er i det rolige hjørnet blir jeg ofte lat, og ender opp i badekaret med musikk og en bok. Noe som forsåvidt også var greit. Jeg har prøve i morgen, og tenkte å lese på den, men neida, fordi at Oda forsvinner i egne tanker, såpeskumm og musikk, og glemmer ut prøven.

Jadda.

Jeg er litt bitter. Jeg ønsker ikke å øve på prøve. Jeg ønsker å handle klær. Klær som i støvletter (nei, ikke slike høye, pene som alle har) og klær som i kåpe. Jeg trenger noe som er finere enn dynejakken min, som jeg bruker på fjellet. Ja, jeg ser ut som en virkelig proff slalomståer, med alt for stor blå skibukse og svart dynejakke. Noe som minner meg på at jeg snart må få skaffet meg en hjelm snart. Jeg har ikke vert i trekket siden jeg fikk hjernerystelse, noe som mamma ikke vil at skal hende igjen. Og hva gjør man vel ikke for sin kjære mor?

Hadde det ikke vert for at jeg egentlig er i godt humør og ikke har noen forventing om å klare å lære noe i kunstfag vill jeg sagt at jeg kjeder meg. Men jeg kjeder meg ikke. Jeg har det bare ikke gøy. Og slik er det jo noen ganger.

Jeg skal lage middag på lørdag og Søndag. Noen gode forslag til mat? Jeg er sugen på fargerikt, smakrikt og  (selvfølgelig) godt!

Og så lurer jeg på om jeg skal slutte med godteri igjen, fordi at nå tar det litt av her, altså.

Og så har jeg fått dilla på iskaffe. Nam.

Og så, er jeg kjempesulten og ønsker meg eksotiske retter til middag.

Og så vil jeg flytte ut.

Og så vil jeg bli vegetarianer.

Og så vil jeg.. Masse mer.

Er jeg stoka på å flytte ut, eller er jeg? 

Gi meg penger!

Sagd i biter.

"«Saw 6» er like underholdende som møkk."

Dette er noe jeg godt kan flire av. 

Ikke av filmen, av selvfølgelige grunner, som at den fikk en ener, og som at jeg virkelig hater slike ekle, syke, usympatiske filmer. Jeg har sett et par av de første filmene av Saw. Nei, jeg er nok ikke helt den personen som liker slike filmer. 

Egentlig hater jeg det. Eller, på en måte ikke. 

Jeg er en av de som støkker av (svært) lite, alltid har en pute når jeg skal se film og som klenger meg oppi helt ukjente folk når jeg ser skumle filmer. Virkelig, det med klemmingen kunne kanskje sett ut som det var med vilje, men jeg søker egentlig bare ett sted å gjemme meg. 

Og mens jeg ser disse grusome filmene forbanner jeg alle rundt meg som ville se den filmen, og gleder meg til det er over. Fakta. Nesten. 

Jeg kan ikke forstå at folk som Robin og andre synes disse er morsomme, jeg har null forståelse for det, men kanskje jeg bare er teit. 

For all del, jeg ser gjerne skumle filmer og synes det er gøy, men de skal ha en mening. Som forsåvidt de første saw filmene også har, utrolig nok. Det var kanskje det som fikk meg til å i det hele tatt se dem. 

Vel, jeg holder meg borte fra resten, og gleder meg heller til tilsynelatende bra filmer kommer på kino/film. For jeg er en slik person. 

Dagens sang; Serious - Scars on Broadway

You'll be the rythm and I'll be the beat

Dagens sang; Melodies and Desires, Lykke Li.

Jeg får en vild trang til å forandre hele bloggen. En trang til å skru ned lyset på rommet mitt, sove med gardinene åpne og ikke minst åpne vinduene. Jeg vil ha alt rolig, stille, men deilig. Litt som Lykke Li, som jeg, mens vi snakker om det, har sett live, og nå plutselig har åpnet øynene for. Det tok litt tid. Jeg har kjøpt en helt awesome ny genser, med superhelter på, et par nye truser (som jeg kjøpte for store, ved en feil(de kan nesten ikke brukes(jeg hater det))) og en ny singlett, så stor at den nesten blir uanstendig, jeg liker den.

Jeg har pratet med Linda. Mye om kjærlighet, livet og halloween, men også en del om røyk. Ikke fordi at det er ett tema som interesserer meg så mye, eller, vel egentlig gjør det det, litt i hvertfall.

Røyk har på en måte aldri vert en del av familien min, hverken mamma eller pappa røyker, og jeg har vokst opp uten det rundt meg. Utenom de gangene jeg har vert hos mormor. Der røykes det. Og ikke bare litt, der røykes det en pakke til dagen. Jeg elsker det.

Den følelsen jeg får når jeg ser mormor sitte på kjøkkenet, med sine høye skjørt, det oppsatte (alltid krøllete oppsatte) hvitblonde håret som hun fikser en gang i uken (hos frisør), de røde leppene og lange neglene, og røyken. Som sitter elegang mellom pekefingeren og langfingeren. Det finnes ikke noe mer elegant.

Rynkene hennes. Både de i ansiktet og på hendene. Den strenge minen som alltid kommer til å være der, i hodet mitt. For hun er ganske streng, mormoren min. Hun er en ganske streng høyredame, med røyken i hånden. Det ville ikke forundre meg det spor om jeg opp til flere ganger har spist aske hos henne, av grunner som at hun røyker mens hun lager mat og lignende. Det gjør meg ingenting.

Jeg vet godt at røyk er usunt, herregud, hvem vet ikke? Likevel kan jeg ikke for å tenke at mormor aldri ville være den samme uten røyken. Aldri.

Nå snakker hun om å slutte, lungene hennes er svarte som sot, og hun sliter med kraftig hoste og tette lunger (logisk). Jeg sier ikke dette fordi jeg ikke har tro på henne, mormor er den sterkeste kvinnen jeg vet, men jeg tror ikke hun klarer det. Røyken har alltid vert hennes trøst, alltid hennes ting, en ting hun har knyttet seg til. Og jeg tror ikke det gjør henne noe, egentlig. Hun har nesten aldri vert syk, før nå, og for meg har hun aldri sett gammel ut, selv om jeg vet at hun gjør det.

Jeg synes hun er nydelig, faktisk.

Og jeg synes at en kvinne som har opplevd så mange nedturer, og selvfølgelig oppturer, fortjener en liten trøst, selv om det går utover lunger og helse. Alle fortjener en liten trøst.

Hvordan kan noe så vakkert, være så "ødeleggende" for noen. For personlig, tror jeg ikke at det er så ødeleggende for noen, jeg tror ikke alltid at det fysiske er det viktigste, fordi det er ikke det. Om så røyken ødelegger kroppen din, så hjelper den kanskje hodet ditt, og det er det viktigste. Eller'no.

Det går ikke ann å ikke synes dette er vakkert.

.. dette ble skrevet for to dager siden, men postes ikke før nå. slik er livet.

MILA

"Today, I tried to ignore my homework to see if it would go away. It didn't. MLIA."

Mitt liv i ett nøtteskall. Jeg skulle øve på matteprøve, og endte med å tegne i stedet. Jeg digger tegnebrettet mitt, og tenkte kanskje jeg skulle legge ut noen tegninger. Ja. 

De to nederste er ikke ferdige.

Hei, jeg kan virkelig ikke fordra deg. Jeg har snakt med deg et par ganger, og jeg missliker deg, virkelig.

Hade.

For The Benifit Of Mr.Kite

Det er så rart med ting som slutter, men igjen; ved hver slutt er det jo en begynnelse, eller'no.

Jeg er nok ikke så veldig stor fan av slutter, jeg synes de er vanskelige og fulle av komplikasjoner på alle mulige måter.

Jeg elsker store ord, store ord, og gjerne dem uten mening. Store ord som jeg ikke aner hvordan jeg skal uttale. Det er deilig det. Og med en gang du har sagt dem, så føler du deg.. ordrik?

Jeg hater geografi, og jeg er helt uoverkommelig dårlig i matte. Jeg har prøve i begge.

Ellers elsker jeg Storhaug. Det er virkelig det mest spennende stedet å bo. Først en überrå konsert på lørdag, og så på vei hjem ble vi nesten innblandet i slosskamp. Nåvel, vi kom oss vel fra det med et par blåmerker, noen fra konserten og andre fra knyttnever og andre kampsports metoder. Vi hadde vist nok slått dama til en eller annen som hadde hatt en (eller fem) for mye den kvelden. Noe vi så sykt gjorde, selvfølgelig slo vi henne, alle på en gang. Det er jo logisk.

Jeg er i et rart humør. Å, om bare huset var tomt, og jeg og platespilleren kunne spille plater sammen. Og mattebøkene kunne fly sin vei, sammen med geografibøkene. Og alt var i svart hvitt.

Jeg.

Jeg skal i dusjen.
Jeg skal ned å lage iskaffe, fra bunnen av.
Jeg skal spise kransekake-kake, med mørk sjokolade.
Jeg skal øve på Geografiprøve med pappa.
Jeg skal spise verdens beste spagetti.
Jeg skal på en rå konsert.
Jeg skal fortsette å dope meg på Ibux og andre smertestillende.
Jeg skal til legen på mandag.

Jeg trenger frihet. Jeg trenger å kunne gå i stuen, sitte i sofaen og bare høre på plater og drikke kaffe og ikke ha noen rundt meg. Før jeg så går på denne awesome konserten og tarav.
Jeg trenger forandring, før jeg lukker meg inne og ikke gjør noe likevel.

Gud jeg trenger en dusj, og kaffe.

Fødsels-Day

Gratulerer med dagen (i aldersrekkefølge) Christopher Salte, Arve Aadnesen og sist, minst men ikke på den måten du kanskje tror Linda Nesse !

Konsert i kveld på K-Lab. Awesome, jeg vet. Og alle burde komme. Jeg gleder meg masse.

Ja, Ekta Hardcore, Extra Hardcore.

Drømmer.

Jeg drømte i natt.

Det skjer ikke så veldig ofte, men i natt drømte jeg. Og det tok helt av. Det pleier å gjøre det når jeg drømmer.

Først bodde vi, Robin, Sofie, Kine, en til (som jeg ikke husker) og jeg i en sliten og litt skitten hybel. Plutselig var vi ute på en solfyldt eng med masse folk, som på en festival. Det var ganske awesome. Konsertene begynnte og i stedet for å være ute, var vi plutselig nede i en mørk og deilig kjeller med masse folk og masse musikk. En mørk, litt kald kjeller. I mellom bandene var folk oppe og festet. Det var en vild fest, som tok av. En helt utrolig morsom fest, og konsertene inne i mellom toppet alt. Trym var der, han spytte, Robin spydde og alle var glade. Det var morsomt.

Nå kom jeg på hvem den siste var, det var Luke. Jeg tror Luke og Kine var sammen. Det var rart! Kjemperart rett og slett.

Så nå Luke, det er ikke bare Trud som drømmer om deg og Trym lenger. Smilefjes.

Konsertene fikk meg til å glede meg enda mer til konserten på lørdag, Big Deal, Bad Intentions og Problems skal spille. Det blir rått.

Jeg har flette i håret, vi skal ha om Romersk antikk hele dagen, helt til jeg skal til tannlegen. Hos tannlegen skal jeg prøve å bli kvitt min knakende og knekkende kjeve. Jeg har hatt den i over ett år, og jeg begynner å bli lei av at den låser seg og knekker hver gang jeg åpner kjeften. Så, ja.

Et random bilde jeg fant på nettet, jeg søkte på dream.

Don't believe the truth!

Jeg testet sminke i dag. Haha, man kan virkelig si at jeg er elendig. Skulle gjerne vert en av dem som hadde ett innebygd tallent for sminking. Ikke at jeg egentlig trenger det, mamma sier jeg er vakker uansett. Selv om mammas visdomsord pleier å fungere gikk det ikke helt bra i dag. 

Jeg er bitter, eller med andre ord Dave Mustaine. 

Først hadde jeg en overdrevent kjedelig dag på skolen, og ble igjen usikker på sidecutsene jeg har lyst på (nei, jeg fikk ikke gjort det i går, mamma tilba meg frisørtime i stedet), jeg dro til byen for å handle nyskapende ting og få meg en nyskapende frisyre, jeg endte opp med et bittert humør. Nåvel, jeg fikk i hvert fall levert bøkene til biblioteket. 

Frisøren min sa at hun godt kunne gjøre sidecuts og klipp (GRATIS), men at hun ikke hadde tid i dag. Men at jeg skulle komme tilbake på onsdag eller torsdag. I tillegg sa hun at egentlig så burde jeg vente en eller to måneder med å gjøre noe drastisk med håret, fordi det kom til å bli kulere når det ble langt. Og med min frisørs overtalelse og min Kines dramatiske blikk hver gang jeg nevner å klippe det venter jeg et par måneder. 

Slik er livet. 

Og vi får se hvordan det blir. Awesome håper jeg. Selv om jeg mest sansynlig ikke klarer å vente så lenge. 

Ja, merk, lenge. 

Og så et par spørsmål som dukkett opp i hodet mitt, nei, jeg lover at dette ikke er et "hva synes du?" innlegg. Eller kanskje det er? 

Uansett; Går det ann å være skikkelig kompis med kompisene til typen din, når det var gjennom ham du møtte dem? Eller er det uakseptabelt og urettferdig? 

Og til slutt, som min gode venn Luke har skrevet på facebooken sin( nei, jeg var nok ikke facebookkurert likevel); Don't believe the truth! 

Luke ble jeg også kjent gjennom Robin, så kanskje jeg ikke burde sitere hans facebook da? 

.. Rebel Rebel, your face is a mess. 

Jeg hjerter photobooth.

Nei, egentlig ikke.

Fra høst 2008, til nå. Opperste er nå. 

Ubesluttsomhet.

Municipal Waste eller Lamb Of God?

Et ubeskrivelig vanskelig valg.

I morgen barberer jeg ene siden av hodet, det er bestemt. Nesten. Eller så farger jeg det. Eller så skreller jeg begge sidene, eller så lar jeg være, eller så klipper jeg det bare.. Eller så vet jeg ikke.

Ubesluttsom, jeg? Neida. Ikke om det smalt.

Eller?

Ett fall och en lösning.

Tjejerna är borta
jag är oinspirerad
Att jag lever på natten
gör min hy inflammerad
Allting tyder på en social infektion
En liten rolig kväll ändrar inte på min situation

Morsan slängde ut mej för att få något svar
Hon ville bara visa vilken dålig stil jag har
Jag blir så förbannad att jag alltid skall förlora
Midnatt sätt i gång,sen tar jag all berusning

Behöver inget bot
Behöver ingenting
Behöver inget utom ett fall och en lösning

Köp mig en billjett till det snabbaste:en portion
och släng på en smäll av en atombombsexplotion
Verkar vara ett offer
ett naturligt urval
Möt mig på andra sidan anorlunda riktning

En lösning
Jag behöver en lösning
så kom och ge mig en lösning

Jeg burde virkelig..

Jeg burde virkelig bli mer kulturell. Jeg burde virkelig bli mer politisk aktiv. Jeg burde virkelig bruke mine tusen tanker og male et virkelig storslått bilde. Jeg burde virkelig tjene mer penger. Jeg burde virkelig hive alle klærne mine og handle nye, helst den billigge typen. Jeg burde virkelig bli bedre å ta bilder. Jeg burde virkelig lære meg å bruke kameraet mitt (det har potensiale). Jeg burde virkelig skrive en bok. Jeg burde virkelig begynne å sy ting. Jeg burde virkelig klippe av meg halvparten av håret mitt. Jeg burde virkelig bli mindre forfengelig. Jeg burde virkelig få bedre karakterer i matte. Jeg burde virkelig kvitte meg med hybelkaninen i hjørnet.

Men akkurat nå vil jeg ligge i badekaret og sløve.

Kanskje jeg skal tenke på alt jeg burde bli da? Sammen med deilige såper og vidunderlige lokter, og en blanding av Waste og Lamb of God som spilles fra macen?

Approved?

Smilefjes.

Nesten porno, er det mulig?

K9z.

Jeg smilte, og kniste litt.

k9z.

Begynner (nesten) på nytt.

Å joda, jeg slettet alle profilbildene mine og ryddet grundig opp i bildene mine på facebook. Facebook der alles liv ligger, på nettet. 

Jeg føler meg som ett nytt menneske, og det er egentlig litt rart. Men, nå skal jeg ned å spise smoothie, sammen med min råkule SV-onkel Harald, og slik er det. 

Humøret mitt i dag er egentlig overraskende bra til at det er Søndag. 

Så, ja. I dag begynner jeg (nesten) på nytt, det føler bra. 

Spagetti(!), dusj, regn, fin musikk, inspirasjon(nytt tegneprosjekt), Haugesund i morgen(tidligtidligtidligtidlig) og ny genser. En deilig genser.

Kan det bli bedre?

Kine.

Jeg gikk opp trappen, til rommet mitt, for å rydde rommet og støvsuge bort hybelkaninene som ligger og gnager på hjørnene på rommet mitt. .. og her sitter jeg. Foran macen og lar igjen fingrene fly på tastaturet. Rundt meg ligger tegnebrett, hatter, smykker, nye klær, sko og annet. Dynene i senga mi ligger strødd utover senga, slik som jeg egentlig hater det. Det regner, og jeg skulle ønske jeg satt i en sofa, med et lyst bord foran meg. I ett lyst rom, med store vinduer og fine, nøytrale gardiner. I samme rom, men avskåret fra "stuepartiet" ser jeg for meg et ryddig og fint kjøkken og i ett annet rom i denne fantastiske leiligheten som er så enkel som en kan få det, er det er stille, rolig og avslappende soverom, med en seng så stor, og med en stor dyne og to puter. Og der vil jeg bo alene. Helt alene. Uten noen andre, kanskje en katt, en nøytral katt, som bare mjauer når den vil ha mat. Jeg gir faen i hvor dette er, jeg bryr meg ikke om leiligheten er stor, om det er et bråkete nabolag, om det ligger midt i byen eller ute på landet. Jeg vil bort. Ikke som bort i mitt eget hode, jeg vil ut av dette rotete rommet og bli den ryddenazien jeg vet jeg er, men som bare kommer frem når jeg er alene hjemme, og aldri på mitt eget rom.
Sigur Rós, som jeg virkelig, dypt og inderlig elsker, spiller akkurat passe fra min alt for perfekte stereo, som har akkurat passe høytalere.

Jeg ønsker meg spagetti og tomatsaus til middag. Nå tenker sikkert du; "herregud, tomatsaus?" som i Dolmio, ellerno. Men neida. Min pappa er den mest utspekulerte kokk (vel, han kunne lett vert det i hvert fall) og lager verdens beste spagetti og tomatsaus. Med masse, masse bacilicum.

Det regner ikke lenger, og jeg vurderer å bli med i grønn ungdom. Selv om jeg ikke liker organisasjoner, og ikke liker slikt. Men jeg liker det like vel.
Schizofrenia? Nei, det er ingenting å tulle med.
Herregud, jeg hater Stavanger. Virkelig.
Jeg burde nok logge meg av facebook, den har vert på i dager, og jeg har ikke merket det. Jeg er "avvendt", fordi jeg ikke bryr meg om facebook lenger. Er det rart? Er jeg den eneste? I dag var første gangen på en uke (?), fra eller til. Kanskje jeg er syk. Jeg føler meg som Withnail. Kanskje jeg er syk. Vel..
"Where is my booze? I demand to have some booze!".


Jeg kalte dette innlegget for "Kine". Mest fordi at hun hater slike uhumoristiske, dølle innleggene, og fordi at jeg liker å plage henne. Også kanskje litt fordi at hun ikke ville spise lunsj med meg i dag, på café.

Søndag.

Uten sminke, uten sokker og uten en eneste tanke i hodet.

Med ullgenser, ny harddisk, the deftones og en ny avhengighet, nemlig Dexter.

Det deiligste med dette er at det er søndag og jeg jobber. Jeg kunne selvfølgelig valgt å jobbe i morgen, eller alle andre dager, men i dag regner det og løvet fra trærne mine utfor flyr alle veier, derfor jobber jeg i dag.

Det som er enda litt mer deilig er at jeg kan sitte inne og glane på macen min (der Dexter spiller) med god samvittighet. Grunnene er at jeg virkelig ikke kunne gjort noe annet mens jeg jobbet, jobben er å sette ark i konvolutter, noe som egentlig er drittkjedelig, dermed - god samvittighet, og i samme slengen får jeg betalt!

Dette er med andre ord awesome.

I kveld har jeg planer om å virkelig dra inn i en jenteverden jeg egentlig ikke pleier å være i. En verden full av fuktighetskremer og neglelakk. Jeg lovte søstra mi, som nå er 13.

Enten det, eller så skal jeg se District 9 med min snille pappa, i tillegg skal jeg for første gang på to hele dager (ja, wow) få lov til å sove alene, før jeg i morgen igjen skal ut og sove hos Robin. Og ja, selv om jeg elsker at Robin sover her, og så synes det er superkoselig når Kine sover over dagen etterpå, er det deilig å bare være mitt ekle jeg og ha senga og rommet for meg selv. Bare denne ene natten. Dette er egentlig ikke så ekkelt som det høres ut, jeg er bare veldig flink til å formulere meg.

Forresten skiftet jeg musikk midt i innlegget, nå hører jeg på CKY.

MIA.

Jeg var hos frisøren i går, ble fornøyd (som vanlig) og kom hjem med tre hårprodukter som jeg Fikk av frisøren min. Hun er den mest awesome damen jeg vet! Og dette er dyre hårprodukter og vi er ikke i slekt. Jeg må nok si at jeg er glad. Mia på Nikita er awesome.

Uansett. Håret mitt ble vel egentlig det samme, men litt mer oppklipt og lett, noe jeg ville (fordi jeg vil ha langt hår). Jeg farget det i dag. Selvfølgelig hjemme, fordi jeg er en ganske/nesten blakk faen som ikke har penger til å farge det hos frisøren. Jeg skulle bare farge det litt lysere brunt. Fikk ett produkt som skulle gjøre at fargen ble mer jevn. DET BLE LILLABRUNT, og jeg elsker det. Mye mørkere og mye tøffere. Må digges.

Nestegang/engang skal jeg klippe av meg alt håret på begge sider og ha en awesome lang hanekam som ligger til siden. Jatakk. Men det får bli senere, når jeg er mer tøff i trynet.