"Some men are Crazy."

“Some men are crazy.

Some men are in love with their wife. “

Litt av en samtale jeg leste fra boken til Sofie. En bok jeg virkelig håper å få låne av henne når hun er ferdig med den.

Jeg satt nettopp nede i stuen med det fine stereoanlegget og den akkurat passe store tven (synes jeg) og så Withnail and I. Herregud. Ikke bare elsker jeg filmen av grunner som humoren og de fantastiske tingene de sier, men i tillegg må jeg innrømme at unge Paul McGann er en av de peneste mennene i verden, om ikke den peneste. Han er definisjonen av vakker. Noe som høres ut som en ting.

Ikke spør meg hvorfor, men med en gang jeg bruker ordet Vakker føler jeg at jeg snakker om en ting.

Likevel liker jeg ikke å kalle personer jeg ikke kjenner pene. Egentlig missliker jeg det sterkt, og jeg kan ikke fordra at andre gjør det. Egentlig, men jeg kan jo ikke hindre det. Jeg liker ikke at venner, familie og ikke minst at typen snakker om slikt. Kanskje spesielt ikke når den personen han snakker om er en kvinne, noe det stort sett er når hvis/om/når han snakker om ”pene mennesker”. Noe han forresten sjelden gjør, kanskje av grunner som mine grinete reaksjoner. Men herregud, alle jenter vil jo høre at de er penest. Lurer på om det er slik med gutter også (?).

Uansett.

“If I medicined you, you’d think a brain tumor was a birthday present.”

“I must have some booze. I demand to have some booze.”

-To av mine favoritt sitater fra denne fantastiske filmen.

 

Jeg bestilte time på Gyldne Lokker i dag, fredag neste uke. Da går mest sannsynlig mesteparten av håret på venstre side av hodet mitt i bakken. Bokstavelig talt. Jeg tror at jeg gleder meg. Vi får se.

Uansett er jeg nå helt usannsynelig trøtt etter en lang dag der jeg har sittet ”barnevakt” for en lillesøster og hennes ti venninner som feiret bursdag, de er tretten og snakker helt utrolig mye. Og ikke minst høyt! Og i tillegg til en lang uke med kinofilmer og filminnspillinger (ja jeg spilte inn en ordentlig kortfilm, som skal vises på tv (BrifBrif).. jeg var statist) så er jeg nå sliten. Det skal bli godt å sove. 

"Nazi Drepere"

Inglourious Basterds av Quentin Tarantino er en helt fantastisk film som jeg anbefaler alle, spesielt de som er fan av Tarantino fra før av. Har aldri angret så lite på at jeg har sett en film på kino før. Brad Pitt er fantastisk og jeg tror aldri jeg har sett ham spille så bra før, han er den ultimate Amerikaner fra Tennessee, grusom, hjerteløs og med det typiske underbittet og aksenten. Fantastisk. 

Den varer i to og en halv time og er desidert verdt de femti kronene jeg betalte og mer til.

Kulturkortet og Tarantino lenge leve.

 

 

“FILM: Følelsen man sitter igjen med etter å ha sett en virkelig god film kan best beskrives som beruselse. Quentin Tarantino er min pusherman.” Tatt rett fra Dagbladet.no. 

Sidecuts nå?

Jeg fortsetter min søken etter sunnhet..

..Og mens jeg står på badet og tenker over hårfrisyrer, renslighet og bher som ikke passer, tenker jeg at det er dette stedet i hele huset der jeg alltid føler meg vel, stort sett. Jeg vil tro at alle har et spesielt sted i huset der de føler seg mest vel, noen har sikkert rommet sitt med seng og andre nødvendige ting, andre har kjøkkenet med kaffetrakteren og jeg har badet med den deilige dusjen, det ikke fullt så behagelige badekaret og speilet som er kjempestort. Ikke fordi jeg er så spesielt glad i å se meg selv i speilet, slikk sett er jeg vel stort sett normal (?), det er vel bare tanken på ro. Dette er det eneste stedet i huset med lås, bortsett fra badet nede (men den låsen fungerer ikke) og de to ytterdørene våre. Her kan jeg stå alene og tenke, uten å fryse eller bli forstyrret. – Låsen fikser jo det.

Og mens jeg tenker på urenheter i huden og prøver å presse den nye øredobben min igjennom det litt for trange hullet i øret (ja, jeg utvider), tenker jeg også på hvor lei jeg er av håret mitt akkurat nå. Kanskje det er Sofie som frister meg, eller kanskje jeg rett og slett bare er lei, men jeg får lyst til å gjøre syke ting som å skrelle halve hodet og lignende.

Jeg har en helt sinnssvak trang til å finne frem barbermaskinen akkurat nå og bare skrelle bort hele dritten. I hvert fall en god del av det. Likevel er jeg veldig glad i lengden min og dødelig redd for at det rett og slett ikke kommer til å funke for meg.

Likevel kommer jeg nok til å ta sjansen og rett og slett hoppe i det.

Tenkte rett og slett å stikke innom en frisør i morgen, se litt hvordan det går.

Når det gjeller utviding av høyre øre, er det nå rødt og blodig og sinnssvakt vondt, og ikke halvparten så stort som jeg ville ha det. Jeg hadde en øredobb som var litt for stor, men for at ikke hullet skulle gro tilbake til den forrigge størrelsen går jeg nå med to litt mindre øredobber sammen i ett øre. Jadda. Kreativiteten lenge leve.

Og nå er det klart for smoothie. Etter en ti timer lang skoledag og kjøretime med min private sjåfør, pappa, er jeg helt klar for det.

I tillegg har jeg blitt anbefalt å se serien Dexter, jeg undres om den er verdt å bli avhengig av. 

Gi meg København på et gullfat.

Vi snakkert om å lese i norsken. Jeg er meget missfornøyd med norsklæreren min, hun er grusom. Etter hver setning kommer hun med et lite latter-fnis, eller noe lignende. ”eheh”. Det er grusomt. Fra nydelige, snille, rolige og smarte Anne, til denne parodien av en norsklærer.

-       Det er mandag og jeg er generelt sur.

Dagen min startet ved at jeg begynte å krangle med søsteren min. Hun har en tendens til å bruke flere halvtimer i dusjen, og jeg liker godt å gå på do alene. Jeg er sikkert ikke alene der. Denne morgenen hadde hun stått så lenge i dusjen at den hadde tetnet og plutselig var det oversvømmelse på badet. Jeg måtte traske i vann for å finne frem til doen, enda med søvn i øynene.

Jeg er enda ikke helt uthvilt etter festen til Sofie. Det var utrolig kjekt.

Jeg tror nok skolen dette året kommer til å bli dårlig. Ikke fordi at jeg.. vet ikke. Jeg orker ikke, lærerne mine er dumme og jeg er så sykt lei av skolle. Merk; etter mindre enn to uker. Jeg er lei av overskyet vær, dårlige tvprogrammer og personer som aldri har tid. Ja, jeg er en av dem. Eller vel, nå overdriver jeg. Jeg tror jeg ikke har tid, men egentlig har jeg flere hav av tid, jeg er bare så utrolig dårlig til å bruke den rett. Hvis det nå er en rett måte å bruke tid på.

 

Municipal Waste kommer med ny plate i morgen, jeg gleder meg. Det blir rått! For alle som ikke vet hva/hvem de er så er de ett av de råeste thrash bandene jeg vet. Dro på Øya stort sett kun for å se dem, og ble ikke skuffet! 

 

 Link til bildene som ble tatt;

http://nrkp3.no/fotoalbum/album/72157622024015610/Municipal-Waste---yafestivalen-09.html

Den lille brunhåra personen som står helt framme er meg. Nei, jeg pleier ikke å se så lite intelligent ut, men det hadde regnet masse akkurat da og jeg var i ekstase.

Forresten så var øya ganske bra. Togturen hjem var lang, men jeg har funnet ut at jeg liker Oslo. Til og med den gamle, litt dopa mannen som kom bort til meg og Robin og snakket om nevøen hans som hadde tatt livet sitt fordi han ikke hadde noen å snakke med, og så rådet han oss til å snakke ordentlig sammen, fordi hvis ikke kunne det gå galt, sa han. Og egentlig er ikke Oslo så forbanna stort som alle skal ha det til. Lite og søtt er det, eller kanskje ikke så søtt, men mindre enn du tror. Jeg blir like forbauset hver gang jeg klarer å gå gjennom ”gågaten” på ti minutter og hver gang jeg finner ut at jeg er lei av å gå den gaten om og om igjen.

 

Jeg vil flytte til København. Det er den ultimate byen. Der kan jeg leve og der kan jeg bo. 

Neverwhere

Jeg tok nettopp et deilig og avslappende bad, med rolig, cill musikk og en bok. Problemet mitt er at jeg bruker lesebriller. Yeah, another brillznake. Kunsten er da å klare å holde hodet mitt såppas mye i ro at brillene verken kommer borti vannet og holder seg på plass på nesen min. En ganske stor kunst.

Heldigvis trenger jeg ikke brillene mine så mye som flere andre, noe jeg er utrolig takknemmelig for.

Og der lå jeg, med badekaret og håret fullt av skum og luktene ting som jeg ikke har brydd meg med å finne ut hva er, og leste en utrolig fin bok.

Jeg er veldig glad i bøker, og leser vel det meste. Jeg har ingen favoritter eller noe slikt, men jeg har bøker jeg liker spesielt godt og forfattere som jeg synes er fantastiske. En av disse, som faktisk har skrevet boken jeg leser nå, er Neil Gaiman. Han er en utrolig morsom og levende forfatter, full av utrolig rare og morsomme utsagn. Akkurat nå leser jeg boken Neverwhere, en utrolig bra bok som handler om Richard Mayhew som i denne boken blir dratt ned til en annen London som ligger under bakken.

Boka er utrolig sær, men veldig morsom og jeg liker den veldig godt. Anbefales.

Personlig, selv om jeg nettopp sa at jeg ikke hadde noen favoritt bok, er det nok en som slår veldig mange andre. Alice i eventyrland. En helt bok jeg kunne lest om og om igjen uten å bli lei. Filmen av Disney er også en av mine favoritt filmer. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er så fascinert av akkurat denne historien, jeg tror det er den litt syke siden sammen med den naive og godtroende Alice. Eller bar fordi jeg liker den. Jeg kjenner faktisk flere som ikke liker denne filmen, noe jeg ikke kan forstå. Akkurat som jeg ikke kan forstå at folk ikke liker Withnail and I. Mammas unnskyldning er at Alice i eventyrland rett og slett blir litt syk for henne, hun fantaserer den videre og.. ja, liker den ikke. 

Smoothie.

Blogger igjen. Nei, jeg holdt meg ikke borte så lenge.

Sommerferien er over, det regner, sommeren gikk plutselig (i Juli) over til høst, egentlig før den i det hele kom, og jeg må stå opp tidlig.

Det gikk nettopp en mann med utrolig kul indianerjakke forbi, ikke at indianerjakke med frynser er så kult, men han var. 

Uansett så føler jeg at jeg har, ikke bare blitt sløvere, men også lagt på meg. Ikke at jeg egentlig vet dette sikkert, og egentlig tror jeg at det er omvendt, men følelsen er der likevel. Grunnen til at jeg tror det er omvendt, er fordi jeg plutselig kom oppi buksa, som har vert for liten så lenge jeg kan huske, uten noen problemer i det hele. Likevel er følelsen der, og den følelsen har jeg jobbet med en stund.

Hvis man kan kalle det jobbing.

Jobbingen består av å holde meg borte fra godteri, brus og chips. Noe, som for meg, kan være vanskelig. Ikke fordi jeg spiser så mye godteri og slikt at det gjør noe, jeg vil se på meg selv som normal, men fordi jeg er så alt for glad i den lille sjokoladebiten etter middag, sammen med kaffen, etter skolen, før jeg legger meg.. etc. Håper du ser mitt håpløse problem.

Dermed tok jeg meg hardt i nakken (ikke bokstavelig talt, men du er sikkert ikke dum) og startet et nytt å bedre liv. I hvert fall en stund.

Faktisk, utrolig nok, føles det mye bedre. Jeg er mindre lat, mer glad, ikke så sugen på godteri og føler meg rett og slett bedre. Selvfølgelig savner jeg godteriet, men jeg har laget en avtale med meg selv som er slik at jeg kan spise litt snop annen hver lørdag. Noe jeg synes er en god deal.

Så nå, hvis jeg vil ha noe godt, hiver jeg på mikseren og ”vips” så har jeg laget smoothie, noe som både er utrolig godt og sunt.

De som var på Øya i sommer smakte sikkert (kanskje) smoothien som de hadde der, den med banan, jordbær og appelsinjuice, eller kanskje ikke. Uansett er den utrolig god! Og så utrolig lett å lage.

Bildet av smoothien lenger oppe er tatt fra melk.no. Der har du utrolig mange forskjellige typer smoothie. Har du ikke prøvd bør det prøves. 

Nå skal jeg ned å lage middag til min mor, min far og min kjære (hormonfulle og sinte) søster. Pitapizza, slik som reklamen. 

Matprat.no er undervurdert, sier bare jeg.