Gi meg København på et gullfat.

Vi snakkert om å lese i norsken. Jeg er meget missfornøyd med norsklæreren min, hun er grusom. Etter hver setning kommer hun med et lite latter-fnis, eller noe lignende. ”eheh”. Det er grusomt. Fra nydelige, snille, rolige og smarte Anne, til denne parodien av en norsklærer.

-       Det er mandag og jeg er generelt sur.

Dagen min startet ved at jeg begynte å krangle med søsteren min. Hun har en tendens til å bruke flere halvtimer i dusjen, og jeg liker godt å gå på do alene. Jeg er sikkert ikke alene der. Denne morgenen hadde hun stått så lenge i dusjen at den hadde tetnet og plutselig var det oversvømmelse på badet. Jeg måtte traske i vann for å finne frem til doen, enda med søvn i øynene.

Jeg er enda ikke helt uthvilt etter festen til Sofie. Det var utrolig kjekt.

Jeg tror nok skolen dette året kommer til å bli dårlig. Ikke fordi at jeg.. vet ikke. Jeg orker ikke, lærerne mine er dumme og jeg er så sykt lei av skolle. Merk; etter mindre enn to uker. Jeg er lei av overskyet vær, dårlige tvprogrammer og personer som aldri har tid. Ja, jeg er en av dem. Eller vel, nå overdriver jeg. Jeg tror jeg ikke har tid, men egentlig har jeg flere hav av tid, jeg er bare så utrolig dårlig til å bruke den rett. Hvis det nå er en rett måte å bruke tid på.

 

Municipal Waste kommer med ny plate i morgen, jeg gleder meg. Det blir rått! For alle som ikke vet hva/hvem de er så er de ett av de råeste thrash bandene jeg vet. Dro på Øya stort sett kun for å se dem, og ble ikke skuffet! 

 

 Link til bildene som ble tatt;

http://nrkp3.no/fotoalbum/album/72157622024015610/Municipal-Waste---yafestivalen-09.html

Den lille brunhåra personen som står helt framme er meg. Nei, jeg pleier ikke å se så lite intelligent ut, men det hadde regnet masse akkurat da og jeg var i ekstase.

Forresten så var øya ganske bra. Togturen hjem var lang, men jeg har funnet ut at jeg liker Oslo. Til og med den gamle, litt dopa mannen som kom bort til meg og Robin og snakket om nevøen hans som hadde tatt livet sitt fordi han ikke hadde noen å snakke med, og så rådet han oss til å snakke ordentlig sammen, fordi hvis ikke kunne det gå galt, sa han. Og egentlig er ikke Oslo så forbanna stort som alle skal ha det til. Lite og søtt er det, eller kanskje ikke så søtt, men mindre enn du tror. Jeg blir like forbauset hver gang jeg klarer å gå gjennom ”gågaten” på ti minutter og hver gang jeg finner ut at jeg er lei av å gå den gaten om og om igjen.

 

Jeg vil flytte til København. Det er den ultimate byen. Der kan jeg leve og der kan jeg bo.