Vaffel.

Og mens jeg danser, synger og spiller (luft)gitar rundt om kring på rommet mitt, kanskje ikke så livlig som du kanskje tenker deg av grunner som gammel damerygg etter en tøff dansetime (det føles som om jeg er åtti, noe jeg absolutt ikke er), tenker jeg på disse nydelige mennesker og denne nydelige verden. En verden som nå endelig har sluttet å regne. Jeg tenker på regnjakken min som har plass til to og som jeg er inderlig glad i, jeg tenker på en ny dansetime som begynner om ca en time, og jeg tenker på at jeg fryser på tærne. Sokker er og vil alltid bli oppskrytt.

For en gang skyld følger jeg logikken til ”han ene” i radioresepsjonen. Den logikken der han sier at det er unaturlig å gå med langbukse og genser inne. Noe som for så vidt er sant, det er jo faktisk rundt 22 grader her inne og hadde det vert det ute hadde jeg desidert gått med shorts.

I tillegg til alt dette tenker jeg på den søte gutten som nettopp skrøt bloggen min opp i skyene. Først sa han ; ” eg må sei det e godt å ha bloggen din tebake. Sjøl om det e ny blogg.”, eg sa tusen takk og smilte for meg selv, og så sa han; “men den e særdeles underholdende og interessant.” Noe som virkelig gjorde dagen min flott! Så til Vaffel, jaha det e mellomnavnet hans på Facebook, tusen takk. Angående facebook er han også en av de eneste jeg faktisk ikke kjenner. Noe som gjorde det at han har savnet bloggen min mye morsommere.

Og nå skal jeg slutte å drømme og smile og heller være litt seriøs. Noe som absolutt ikke går an når jeg hører på Franz Ferdinand. Som jeg nå digger og som jeg nå har sett live. Bare for å fortelle; Det var awesome!

Nå skal jeg ut og ødelegge kroppen min mer. Jeg gleder meg faktisk mye. Det er deilig og underholdende. Musikken er kanskje ikke den beste, men en kan ikke danse hip/hop til annet enn, ja, hip/hop musikk, noe som jeg ikke synes er ”den beste”, men jeg overlever nok.

Et bilde av Franz Ferdinand som Anita tok mens Selma, Linda og jeg sto inni folkemengden og danset. Ja, jeg vil at du skal misunne meg.