Jeg gikk opp trappen, til rommet mitt, for å rydde rommet og støvsuge bort hybelkaninene som ligger og gnager på hjørnene på rommet mitt. .. og her sitter jeg. Foran macen og lar igjen fingrene fly på tastaturet. Rundt meg ligger tegnebrett, hatter, smykker, nye klær, sko og annet. Dynene i senga mi ligger strødd utover senga, slik som jeg egentlig hater det. Det regner, og jeg skulle ønske jeg satt i en sofa, med et lyst bord foran meg. I ett lyst rom, med store vinduer og fine, nøytrale gardiner. I samme rom, men avskåret fra "stuepartiet" ser jeg for meg et ryddig og fint kjøkken og i ett annet rom i denne fantastiske leiligheten som er så enkel som en kan få det, er det er stille, rolig og avslappende soverom, med en seng så stor, og med en stor dyne og to puter. Og der vil jeg bo alene. Helt alene. Uten noen andre, kanskje en katt, en nøytral katt, som bare mjauer når den vil ha mat. Jeg gir faen i hvor dette er, jeg bryr meg ikke om leiligheten er stor, om det er et bråkete nabolag, om det ligger midt i byen eller ute på landet. Jeg vil bort. Ikke som bort i mitt eget hode, jeg vil ut av dette rotete rommet og bli den ryddenazien jeg vet jeg er, men som bare kommer frem når jeg er alene hjemme, og aldri på mitt eget rom.
Sigur Rós, som jeg virkelig, dypt og inderlig elsker, spiller akkurat passe fra min alt for perfekte stereo, som har akkurat passe høytalere.
Jeg ønsker meg spagetti og tomatsaus til middag. Nå tenker sikkert du; "herregud, tomatsaus?" som i Dolmio, ellerno. Men neida. Min pappa er den mest utspekulerte kokk (vel, han kunne lett vert det i hvert fall) og lager verdens beste spagetti og tomatsaus. Med masse, masse bacilicum.
Det regner ikke lenger, og jeg vurderer å bli med i grønn ungdom. Selv om jeg ikke liker organisasjoner, og ikke liker slikt. Men jeg liker det like vel.
Schizofrenia? Nei, det er ingenting å tulle med.
Herregud, jeg hater Stavanger. Virkelig.
Jeg burde nok logge meg av facebook, den har vert på i dager, og jeg har ikke merket det. Jeg er "avvendt", fordi jeg ikke bryr meg om facebook lenger. Er det rart? Er jeg den eneste? I dag var første gangen på en uke (?), fra eller til. Kanskje jeg er syk. Jeg føler meg som Withnail. Kanskje jeg er syk. Vel..
"Where is my booze? I demand to have some booze!".
Jeg kalte dette innlegget for "Kine". Mest fordi at hun hater slike uhumoristiske, dølle innleggene, og fordi at jeg liker å plage henne. Også kanskje litt fordi at hun ikke ville spise lunsj med meg i dag, på café.