Det er så rart med ting som slutter, men igjen; ved hver slutt er det jo en begynnelse, eller'no.
Jeg er nok ikke så veldig stor fan av slutter, jeg synes de er vanskelige og fulle av komplikasjoner på alle mulige måter.
Jeg elsker store ord, store ord, og gjerne dem uten mening. Store ord som jeg ikke aner hvordan jeg skal uttale. Det er deilig det. Og med en gang du har sagt dem, så føler du deg.. ordrik?
Jeg hater geografi, og jeg er helt uoverkommelig dårlig i matte. Jeg har prøve i begge.
Ellers elsker jeg Storhaug. Det er virkelig det mest spennende stedet å bo. Først en überrå konsert på lørdag, og så på vei hjem ble vi nesten innblandet i slosskamp. Nåvel, vi kom oss vel fra det med et par blåmerker, noen fra konserten og andre fra knyttnever og andre kampsports metoder. Vi hadde vist nok slått dama til en eller annen som hadde hatt en (eller fem) for mye den kvelden. Noe vi så sykt gjorde, selvfølgelig slo vi henne, alle på en gang. Det er jo logisk.
Jeg er i et rart humør. Å, om bare huset var tomt, og jeg og platespilleren kunne spille plater sammen. Og mattebøkene kunne fly sin vei, sammen med geografibøkene. Og alt var i svart hvitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar