I dag klarte jeg å prestere å dra til svømmehallen for å finne ut at den var stengt, og fortelle en vilt fremmed på telefonen at jeg nettopp hadde vert på do. Og dette var en person som pappa kommer til å ha kontakt med i fremtiden, og som bor rett ved oss. Jeg kunne dødd.
Seriøst.
Ellers skrev jeg et elendig kåseri, fikk 5- i matte (noe som er ett stort skritt for meg!) og fant ut at jeg kanskje ikke er så åpensinnet som jeg trodde. Jeg liker ikke å være intern, men de som vet hva jeg mener, de vet virkelig hva jeg mener. Jesus pandatskjorte.
Det med åpensinnethet fører meg til en annen sak. Jeg liker å rakke ned på folk. Nei, ikke rakke ned. Men flire litt. Synes at andre kanskje ikke er så kloke alltid. Og det er vel kanskje litt grusomt, eller bare normalt? Man kan da ikke like alle, kan man? Og det finnes så mange utrolig irriterende mennesker. Alt for mange.
Som Tore på Sporet. Liker du ham, kan du forlate min blogg, og aldri komme tilbake. (nesten aldri i hvertfall.) Jeg bare hater Tore på Sporet. Herregud. Kunne ikke noen bare få ham til å holde kjeft. I hvert fall slik at jeg trenger å høre navnet hans. Jeg bare hater ham. Grusomt, men virkelig sant.
Jeg vet ikke hvor Jonas fant det, men jeg er virkelig glad for at han gjorde det. Det fikk meg til å smile, og bli mer hatefull. Noe jeg tror jeg trenger.
Eller, ikke. Alt etter hvem som spør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar