Kransekake med sjokolade, fin, rolig musikk, seng, halvmørkt, puter, varmt rom og snart evig god middag, vel, skal man gjøre lekser skal det være bra. "Sa hun, satte seg i senga og begynte å skrive blogg.."
Jeg skal skrive framføring om sosiale avvik. Sammen med Kine og Mari, jeg valgte disse personene fordi de vet mest om sosiale avvik, av naturlige grunner. (hehe)
Jeg gleder meg til å stå framme forran klassen i en halvtime og snakke om at det i noen land enda er dødsstraff for homofile, og at kvinner som jobbet ble før i tiden sett på som sosiale avvik.
Aller mest gleder jeg meg til å sitte å høre på alle de andre framføringene, seks timer i strekk.
Og aller, aller mest gleder jeg meg til mundtlig prøve i spansk; et språk jeg kan si "hei"(jeg kan faktisk ikke si hade, jeg blander med Italiensk), "jeg heter Oda Marie, jeg bor i Stavanger" og "Hvordan går det". Det var det.
Neste år er det slutt!
I tillegg til dette hadde jeg i dag mattetentamen, en tentamen som jeg faktisk følte det gikk helt greit på. Pappa lærte meg om vekstfaktor og slike ting i går, og han reddet dermed hele prøven min.
Det eneste som mangler nå er snø, og at alle julepresangene var kjøpt og at jeg enda hadde penger igjen etter det. Og at skolen var slutt. Og at.. det snødde.
Og nå burde jeg jobbe igjen, kransekakene med sjokolade venter på munnen min, og fy faen som munnen min venter på dem! Slik er livet altså.
trøtteste trynet du finner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar