Jeg har nå, for første gang, vært i Tjekkia. I Praha og i Rokycany.
Jeg har nå for første gang vært på Fluff fest.
Jeg elsker nå tusen nye band.
Jeg har nå mange nye ting.
Jeg har nå jobbet (nesten) i strekk i tre uker.
Jeg har nå endelig ferie.
Jeg har nå tjent over ti tusen kroner, minst.
Jeg er nå snart rik.
Jeg skylder mamma og pappa ca fire tusen kroner.
Jeg blogger nesten ikke lenger, tumblr4twin.
Jeg har for første gang gått inn for å ha normalt og naturlig hårfarge.
Jeg bør klippe meg snart.
Jeg har lagt på meg.
Jeg spiser for mye sjokolade, selv om den er mørk.
Jeg skulle ønske jeg hadde en kanin på terrassen, en som ikke trengte mat, bare kos når det passet meg.
Jeg skulle ønske jeg hadde en katt på terrassen, en masete en, som likte meg.
Jeg skal ikke på Øya, selv om jeg vil.
Jeg skal derimot på slektstreff, noe som skremmer meg.
Jeg har søvnproblemer, noe som betyr at jeg egentlig sover nok, men er konstant utmattet og sover i hvert ledige sekund. Som akkurat nå, for to minutter siden.
Jeg gleder meg faktisk til å begynne på skolen.
Jeg har sluttet å drikke alkohol og andre saker.
Jeg elsker sjokoladepannekaker, altså ikke de med sjokolade i røren (ÆSJ), men de med sjokolade oppå.
Jeg ble sjarmert på fluff fest, og er enda sjarmert.
Jeg vet ikke hva fyren heter, hvor han er fra, eller noen ting annet, utenom at han er Edge og at han har ett veldig sløtt smil.
Jeg har hvist blitt fjortisblogger.
Jeg har enda blå øyne, og må begynne å bruke briller oftere. Faen.
Jeg hater å pakke ut.
Jeg elsker lister.
Jeg elsker setninger som begynner med jeg.
Jeg skulle ønske jeg var flinkere i engelsk.
Jeg skulle ønske jeg ikke bodde i Norge.
Jeg skulle ønske jeg slapp å bry meg om penger.
Jeg har kun ett år igjen med obligatorisk skole, etter det skal jeg flytte bort.
Jeg vet ikke om det blir universitet, akademi, kunst, sosiologi, psykologi, filosofi eller folkehøyskole, eller millitær, men jeg skal bort.
Jeg slutter å blogge nå.

Jeg kranglet med mamma i dag, noe jeg egentlig har sluttet med. Men herregud da, jeg tar jo ut av oppvaskmaskinen. MINST en gang i uka! Javel, kanskje jeg ikke gjør så mye hjemme nå som jeg har fri, men søstra mi gjør mindre. Skal det at jeg er eldst med en gang bety at jeg har mer annsvar? Vent, kanskje det er litt av greia med å bli eldre og atten og slikt. 

Og når en snakker om atten, så har nå Malena entret de voksnes rekker. Gratulerer. 

Jeg ligger hjemme med feber. En feber man gjerne får etter en uke i telt, der man skamfryser når en legger seg og koker når en våkner, og så plutselig kommer hjem. Dusjene på hove var helt ok, bare helt jævlig kalde. Teltet var ok det også, helt til folk begynte å pisse på det og deretter heiv en hel surmelksak på det. Og hvem måtte vaske når hun kom hjem? Jo, meg. For kine fant ut at hun ville bo en uke til i telt og reiste FRIVILLIG på speiderleir. Fyfaen. Jeg fatter ikke at hun gidder. Jeg hadde gladelig betalt for å slippe. 

Her var teltet vårt, da det enda var liv i det. 

Jeg bodde med disse pikene..

..reiste med disse karene..

.. og hang med disse harde mennene. 

I motsetning til Kine som drar på speiderleir bruker jeg heller pengene mine på smarte og fornuftige ting, som den sykeste hardcore festivalen i Praha. Tjohei 3600 kr i flybilletter og deretter ett par tusen i mat og hotell. For jeg sover ikke i telt i Praha. Jeg sover heller sammen med Sunniva og kanskje Øyvind og Christopher på hotell, og med tanke på at jeg snakker om Øyvind og Christopher sier det litt om hvor lite jeg egentlig ønsker å bo i telt. 

Jeg tror jeg hater telt. Like mye som jeg akkurat nå elsker Moddi. Og like mye som jeg elsket Gallows konserten (som var helt vill), og Julian Casablancas, og Arcade Fire, og Kvelertak, og Social Suicide og selvfølgelig de tusen andre, som jeg nå ikke husker helt. 

I dag har jeg prøvd å bli kvitt min syke hoste, samt spist masse frukt.

Jeg har spist honning, ingefær og lime te (en helt fantastisk god te som en lager lett på fem minutter), samt banan og vaniljejogurt og avsluttet med jordbær, banan, krem og sjokoladesaus. Blir det bedre? Nei. 

Nå skal jeg sove. 

Men først skal jeg le litt av disse bildene fra hove;

Men nå skal jeg sove. hade

Jeg har blitt en tumblerperson. Noe som egentlig er ganske morsomt, fordi jeg ikke er flink til det. 

Vi gikk i tog i dag. Det var rett og slett superteit. Alle førsteklassingene gikk med hatter og sløyfer for å fremheve viklen sær skole vi var, og hvor mye Lundehaugen kommer til å lide nesteår når de må gå i samme kantine som oss. 

Jeg har blitt vandt til det, hoppet av toget, kjøpte meg en is og tok bussen til skolen, der vi skulle møtes. Jeg var ikke alene om isen, selvfølgelig, Marihøna og Kine var også med. 

På bussen ble vi dessverre kvalme, og Kine hadde ett nokså grønt ansikt da vi endelig hoppet av bussen. 

Da vi nådde frem til vågen, litt etter de andre, hadde den nye rektoren tale. Lunifolkene tok helt av, og til slutt danset alle en dans vi ikke kunne. Dette skulle tydeligvis samle skolen. Dessverre (eller, det er ett definosjonsspørsmål) kunne hverken Mari, Kine eller jeg trinnene, mye fordi vi gikk fra grilldagen før vi skulle og gikk glipp av syke dansetimer, og måtte dermed stå, rundøyde, og se på. Noe som forsåvidt ikke gjorde meg så mye. 

Det har åpnet en Deli de Luca i byen, noe som ga meg stor glede. Dermed spiste Kine og jeg Sushi den ene dagen og fantastisk is den andre. Jeg elsker slike steder som først og fremst lager middag til en (selv om det er så dyrt at en kunne dødd), som gir deg god is og som har alt det beste godterier. Jeg kommer til å leve der i sommer. 

Jeg har også ramlet ufrivillig i badekar, og endte til slutt oppi med tre kjente fjes + noen i bakgrunnen. 

Jeg har vært vaskekone. 

Og jeg har grått mine bitre tårer, og så gitt faen og gått ut og sloss med Thomas, noe som fra nå av har blitt en tradisjon. 

Thomas, som var så flink til å vaske røyken og kvelertakbilletten i stykker, og som nå må kjøpe ny til de samme sure 170 kronene. Nåvel. 

I morgen har både Trym bursdag, og Ellen bursdag! Det blir gøy, og litt av en kveld. Men bare litt av den. 

Jeg er en av dem som tilbringer all min tid hjemme, i senga. Ikke sovende, men bunkret sammen med puter og sengetrekk, i et hjørne, med macen, en bok eller tegnesaker på fanget. Jeg er en av dem som bruker pulten til klesskap, fordi jeg ikke gidder å rydde alt inn i skapet hver dag. Jeg er en av dem som elsker lange bilturer uten mening, full i musikk. Jeg er en av dem som gjerne bruker ettermiddager på å spise mango og ikke gjøre noe. Jeg er en av dem som klatrer ut av vinduet, ut på verandaen, om natten og sitter der med dynen og ser på ingenting.
Jeg er en av dem som aldri blir fornøyd, aldri, og som ønsker meg alt jeg ikke har.
Nå skal jeg ut og vente på solnedgangen, igjen, men først skal jeg kle meg og lage middag.

Lay, lady, lay
Lay across my big brass bed
Lay, lady, lay
Lay across my big brass bed

Whatever colours you have in your mind
I show them to you and you'll see them shine
 

Lay, lady, lay
Lay across my big brass bed
Lay, lady, lay
Lay across my big brass bed

Stay, lady, stay
Stay with your man a while
Until the break of day
Let me see you make him smile

Your clothes are dirty but your hands are clean
And I'm the best thing that you've ever seen

Stay, lady, stay
Stay with your man a while

Why wait any longer for the world to begin
You can have your cake and eat it too
Why wait any longer for the one you love
When I'm standing in front of you

 Lay, lady, lay
Lay across my big brass bed
Stay, lady, stay
Stay with your man a while

You long to see me in the morning light
You going to reach for me in the night

Stay, lady, stay
Stay while the night is still ahead
So maybe I'll stay
Stay while the night is still ahead

Kine farget håret mitt blondbrunt i natt.

Vi våknet halv 11, og dro på skolen rundt 12. 

På skolen fortalte mattelæreren vår oss litt om eksamen, og så fikk vi pizza og brus.

Så gikk vi hjem.

Jeg hang meg på Mari og Kine i byen, og endte opp med å bli tvunget på en veldig fin topp.

Jeg har fått det sykeste annfallet av pollenallergi, gråter og nyser om hverandre, og kan ikke bøye meg med mindre jeg ønsker den mest uutholdelige hodepine. Og jeg lyver ikke. 

Jeg skal nok ta den tattooen under, og jeg lyver ikke nå. 

Jeg er avhengig, obsessed. 

Han er fantastisk, den beste, akkurat nå. 

Alphonse Mucha

Jeg bruker hele dagen på å søke frem nye, og vakre bilder han lagte. Jeg vil personlig si at han er den største av kunstnerne i Art Nouveau tiden. Jeg vil også kanskje si at han laget noen av de vakreste bildene i verden, og at det gjerne er noe jeg kan tenke meg på armen. 

Litt slik; 

På armen har jeg da lagt dette bildet; 

Som er min favoritt, så langt. 

Frelst. 

Det er rart hvor knyttet en blir til folk. Til og med etter kun kort tid. Det er også rart hvor fort en kan miste noen om en er knyttet til.

Nesten som skolister. For en metafor. Men skolisser er som venner, noen ganger holder de og andre ganger rakner de.

Jeg er melankolsk som få. Jeg hører på Lykke Li, en artist som var fantastisk å se live i fjor. Jeg ønsker meg tattoo og blondt hår. Sukk.

Jeg tenker tilbake på de årene som var, og føler meg som den største klisjeén i verden. Men slike dager må til. Det er rart å tenke på hvordan alt var, og hvordan ting er nå. Hvordan ting kommer til å bli, og hvordan jeg skulle likt at ting var. Hvor usikker jeg er på om jeg faktisk hadde likt at ting ble slik jeg skulle ønske, og om det faktisk hadde fungert. Jeg drømmer om de tidligere tider, og føler meg som en enda større klisjé, likevel liker jeg på en litt trist måte å tenke tilbake. Det var fine år, noe som får meg til å tenke at hvis disse årene, som skal være de værste, er så fine, har jeg bare med å glede meg. Og ja, jeg skal gjøre det beste ut av alt!

Jeg er også overrasket, over en helt annen ting, og det er at jeg klarer å knytte så fine sløyfer med personer jeg kun har kjent over kort tid. Det er rart, og fint og nyttig, og ikke minst veldig deilig! Jeg elsker å føle at en kan stole på folk, og jeg elsker å kjenne meg igjen i andre. Og ikke minst å høre på noen som faktisk vet hva de snakker om, og som snakker med erfaring, humor og seriøsitet, og likevel søker råd, samtidig.

Jeg skulle ønske jeg var på festival nå. Men først må jeg jobbe på torsdag, og så må jeg ha en gjeldene spanskprøve, og så må jeg ha en eller annen teit grillfest, og så må jeg sikkert jobbe en del til, og så må jeg til tannlegen, og jeg må tjene penger og jeg må si opp den gamle jobben, og jeg må kjøpe telt og sommerkjoler, og jeg må gjøre så masse, masse mer.

Jeg gleder meg til sommer, kanskje jeg klarer å legge tanker, savn og minner litt mer bak meg og heller åpne meg for noe nytt?

Ganske vakkert, eller hva? 

(Kvaliteten ble drit her)

Det eneste som er bedre enn å ha fri på mandag og tirsdag, er å ha fri på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Misunn meg nå!
Jeg er sinna på frisøren min, fordi at håret ikke ble blondt. Så vanskelig var det da ikke, men det blir lysere og lysere jo oftere jeg vasker det. Magi kalles det.

Jeg er lykkelig, skal spise taco, skal på fest og så i morra skal jeg kjøre til Haugesund. Åjadda, Jeg skal kjøre bilen. Med andre ord, ikke kjør til Haugesund i morra, bare tips.

Og siden jeg klarer tusen ting på en gang, ryddet jeg rommet, og sutret jeg over hårfargen mens jeg beundret min nye bukse.

Og så, Gratulerer med dagen Linda!

Jeg har en sykdom. En ganske seriøs sykdom. En sykdom jeg aldri kommer til å dø av.
Den ser slik ut;
Nei, ok. JEg prøvde å ta et bilde, men det ble så jævlig at jeg lot det være.

Uansett, min sykdom består av ett glass/plastikkbelegg (som er utrolig teit) skal ligge utpå tennene mine og forme dem, om natten. Som om jeg behøver det?! Mine tenner er så rette at når jeg lager tannavtrykk på noen/noe er det like perfekt som de mest perfekte tenner. Og ja, denne gangen er jeg seriøs.
Likevel driver kjeven min å tuller. Noe som er utrolig irriterende når jeg spiser, for da må jeg knekke den opp. Det er forsåvidt ikke vondt lenger, og jeg er blitt forunderlig vant med det. Men det har ikke min mor.
Hun dør like mye inni seg hver gang jeg åpner kjeften, og må åpne den så mye at det knekker. Det lager en slik lyd som det gjør når du strekker ut albuen og det er ett eller annet knekk som hindrer den, helt til du knekker det opp.
Slik er det, og slik har det vært siden 9ende. Da jeg først begynte å knekke, så fikk jeg kjevelås, og så knakk den opp, og så knakk det igjen, og så fikk jeg hjernerystelse og slo kjeven kraftig til venstre og så kjevelås igjen. Men for fanden, nå knekker det jo bare, det gjør ikke vondt.
Likevel skal dette ødelegge min deilige nattesøvn. Fyfaen. Og det aller verste er at det kanskje ikke blir bra igjen, noen gang, og da går jeg med denne drittplastikktingen om natten til ingen nytte

Og så kan jeg fortelle om mine fridager neste uke, som er mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Høhø.
Og så kan jeg fortelle om mine tanker om blondt hår da jeg gikk til frisøren, og det ferdige resultatet som ble honningbrunt. Nedtur. JEg farger det hjemme nestegang.
Og så kan jeg fortelle om min russelandstreffbillett som jeg måtte kjøpe sammen med en teit genser.
Og så kan jeg fortelle om mine skils når det gjelder badvasking.
Og så kan jeg fortelle om mine skils når det gjelder gressklipping, der jeg stort sett ødela conversene mine og holdt på å klippe ledningen til gressklipperen i samme slengen.
Og så kan jeg fortelle om min helt ekstremt deilige pizza.
..men herregud, det gidder jeg for faen ikke.

Suri.

Kanskje jeg skal skrive blogg igjen?
Nei.

Kine kan vente enda litt lenger på å få lese om mine ville opplevelser på Kreta, om den ekle ølen der og den hotte barmannen der. Høhø.
Dere kan vente enda lenger på å få høre hvordan eksamenen min i matte gikk, jeg hadde den i går.

Så nå har jeg mattetime, der jeg har gitt opp, for ingenting i denne mattetimen betyr noen ting, og jeg skal aldri gjøre ett eneste mattestykke igjen. Fortenk.

Så i stedet for å skrive lenge om hvor flink jeg er, hvor stort skille mitt er og hvor fantastisk bra livet mitt er, ser jeg en ny episode av Dexter, mens resten av klassen "jobber med matte".

"leie kin3"

Kristian Kongsvoll, som er en dust og nå henger på Datarock konsert, trodde dette var min dagbok. 

Haha, for en uvitende liten gutt, dette er ikke bare min dagbok, dette er for faen mitt liv!

Helt seriøst. Nesten. 

Jeg er bitter, jeg er ikke på Datarock konsert, jeg er ikke med Christopher og jeg er ikke med Øyvind som lovet å henge. Duster. 

Jeg pakker. Trillebaggen min er for liten til hele skapet mitt, så jeg må velge med meg noe. Jeg klarer ikke å  "velge med meg noe" jeg er en spontan person som plutselig finner ut at jeg trenger en genser som henger i skapet, som jeg ellers aldri bruker. Den genseren kommer ikke til å være der når jeg plutselig trenger den i Kreta. Duste trillebag. 

Jeg burde nok lese til teoriprøven. Ja til bil, for jeg er atten og kan kjøre bil nå. Jeg kan faktisk kjøre også, kjørelæreren min skryter, det ville han ikke gjort av deg. 

Jeg er bitter, jeg har jobbet hele dagen, midt under framføringen jeg hadde om Rødskjortene i Thailand sprang halve klassen ut av klasserommet (fakta!), jeg måtte sitte sammen med Kine og drive med disketter, jeg må pakke og jeg fant ut at sommerkjolen fra i går er for stor. Det siste var kanskje ikke så bittert. 

Jeg gleder meg til å reise til Kreta, selv om det bare er mamma og pappa og søstra mi + min utrolig spreke onkel på 60 (han tror han er 30, og oppfører seg slik også) og min tante, som er ganske søt. Det skal bli så deilig å komme bort fra de kjedelige og dramatiske Stavangerfolkene. Deilig å komme bort fra deg og ham og alle og bare leve på stranden med musikk, myggstikk og solkrem. Jadda. 

Italia i fjor. Jeg var blond (noe jeg skal bli igjen), lykkelig og ganske brun (til å være meg). 

Jeg blir aldri brun, egentlig, og fordi at jeg hadde badet så mye i klor ble håret mitt grønt, Det var pent det. Nei. 

Men det blir vel noe slikt igjen, og det er kos. 

Så, man kan vel på flere måter si at jeg er helt og holdent fullstendig klar til å reise til Kreta, nå på fredag/Laurdag. (Jeg elsker ordet Laurdag, Laugerdagen)

Etter en lang dag med spansktentamen, skal jeg nå forville meg ut til.. Tananger! Ja, Tananger, der jeg skal sitte hele dagen og høre på den vanlige dunkingen av poprytmer fra radioen som er den eneste kilden til musikk vi har, samt klikkingen av diskettene vi stapper inn i de middelaldrende pcene. Dog hvilken dag.

Likevel klister jeg på meg ett smil. Ikke for min del, men fordi at Kine Goa i dag har det 1000 ganger verre enn meg. Hun har nemlig opplevd akkurat den samme dagen som meg, og skal fortsette med det. Det som gjør alt verre for Kine, er at hun, faktisk, har bursdag i dag!

Klinekine og dustekatten <3

Hurrafordegsomfyllerdittår,jadegvilvigratulere.Alleiringomkringdegvistår,ogsenåvilvimasjere.Bukkenikkeneiesnuossiringdansefordegmedhoppogsprettogspring!ønskedegavhjerteallegodetingogsimegsåhvavildumere,KINEvilvigratulere!

Bare fordi at hun faktisk blir atten i dag, og må først sitte i ett innestengt rom fullt av nestenikke spansktalende elever og så etter der sitte i enda ett innestengt rom fullt av disketter og meg, bakte jeg muffins med sjokoladebiter og skrev ”ki” på den ene, ”ne” på den andre og ”18” på den siste av de tre jeg ga til henne.

Jeg pyntet ”18” med fargerik kakepynt. Og så kjørte pappa oss til skolen i dag (han jobber rett ved) og dermed, med en gang Kine Goa satte seg i bilen, sang vi bursdagssangen, høyt og falskt. Jådd.

Gratulerer med dagen Kine. Du er besttjohei!

Jeg må vise dere noe hot! 

For ingen kler den kjolen bedre enn Kine. Damn!

Og så noe ikke så hot, men heller en utrolig søt kjole. 

Jeg lovte mamma å ikke kjøpe kjole, så jeg gjorde det likevel. 

Jådd. 

Vi spise baguette og feiret at vi muligens aldri kommer til å ha matteprøve igjen, noen gang. Det fortjente både baguette og fransk dessert, for det er konge! 

Nå skal jeg gjøre meg så klar jeg kan til spanskheldag, ved å sitte å se house en hel dag, og så ved å pakke sommerklær til Kreta (på Lørdag!) og så ved å gå på dans. 

Jafyfaen, er det rart jeg stryker i spansk?

(tulla, jeg stryker ikke)

Jeg ga opp matten, spiste det siste marsipanpåskeegget og la meg under dynen for å dø.

Helt til jeg ga opp det å dø også, gikk ned og spiste jordbær og så dro til Kristoffer for å låne kalkulatoren og for å lære å fylle diesel med mamma. Som om jeg ikke vet hvordan man fyller diesel?! Herregud, jeg er mester av alt som heter bil. 

Jeg er så flink at mamma og pappa skal kjøpe denne nydeligheten til meg; 

Selv om mamma og pappa tror at de får kjørt den litt selv, vet både du og jeg at det ikke er sant. Denne bilen er herved min, og fra den dagen jeg har lappen skal jeg leve i den. 

Denne derimot, skal bli Bare min (Mari, Kine og Sofie) sin russebil.

Det er den fineste russebilen du har sett, jeg lover deg. 

Nå må jeg bare ta teorien, og så oppkjøring, så er jeg på veien og kjører deg ned. Slappav, jeg kjører tøffere enn toget. 

Jeg vasser i matteoppgaver, bokstavelig talt vasser i mattesaker;

Jeg har klart å miste min fantastiske kalkulator og må dermed låne Kristoffer Giljes, en fyr jeg egentlig ikke ser så mye lenger, så dette var pinlig.

Selv om jeg har jobbet i strekk i to dager får jeg det virkelig ikke til i dag. 

Jeg klarer ikke å konsentrere meg.

Ikke at jeg trenger hjelp eller noe, det er bare det at jeg ender opp med å gjøre dette;

Og så, som om ting ikke kunne bli værre, går for faen korpset også forbi.

Duste trommer, duste fløyteinstrumenter og trompeter.

Jævla 17 mai. 

Jævla Norge.

Jævla matte.

Jævla nasjonalister.

Jævla avgangskarakterer.

Suri.

(Kreta om så få dager at jeg nesten ikke kan telle dem)

I natt drømte jeg at jeg farget håret mitt blondt med en eller annen gammel blå hårfarge, det ble brunblondt. 

Deretter drømte jeg at jeg hadde sex med en fyr i et badekar, i et stort hus, et stort vakkert hus, som tydeligvis var mitt. Det var stort, gammeldags og fint. 

Og så drømte jeg at familien dro ut til en gård for å få nye kaniner, ganske små kaniner. De var veldig søte, men de som eide dem var usikre på om vi skulle få dem. Derfor måtte vi spise pannekaker, eller en eller annen type kake, med et fantastisk godt syltetøy til. Veldig idyllisk, om jeg så må si det selv. 

.. og så våknet jeg i dag morres med en skulder og nakke som ikke kunne beveges, og migrene. Jeg har tydeligvis strukket en muskel eller cene i skulderen. HellYeah. 

Jeg sov til halv 11, ford at det ikke skulle føles som at hodet skulle eksplodere, og nå sitter jeg og sugler over dette; 

Mens jeg ønsker meg oreomuffinsiskake.

Mens jeg har briller på.

og mens jeg føler meg ekkel, trøtt og jævlig. 

(dette er forresten et gammelt bilde, jeg ser absolutt ikke slik ut i dag)

Dagbladet.no siden klikket i dag, jeg klikket tilbake og endte opp med å lese nyhetene på Vg.no. Herregud. Det var vel egentlig helt greit, for på Dagbladet ba de meg hele tiden om å gå ned i vekt og begynne på de teite 30 days pillene. Mitt motto er; "mer å ta i, mer å være glad i", eller noe i samme kvartal. 

En annen ting er denne stakkars damen her, som forsket på kreft og endte opp uhelbredelig kreftsyk. Jeg beklager hvis jeg virker som en usympatisk, ekkel jævel uten sympati, men dette er definisjonen på irnoi! Likevel, stakkars kvinne. 

Og så fikk jeg drømmene mine knust da jeg håpefullt trykket inn på linken der det sto; Rybak mobbes av kamerater i ny video. I virkeligheten mobber han seg selv, og det er virkelig ikke morsomt. Men beklager Rybak, fele og dette fjeset frister ingen.

Jeg er egentlig ekstremt sur i dag, sur, sint og litt såret kanskje. 

Derfor har jeg planer om å synes synd på meg selv med litt House, en del Kakao og kanskje til og med åpne min sveitsiske sjokolade som ligger nede i kjøleskapet. Nei, jeg dropper den. Nå har den ligget der i en måned eller to og den kan godt vente litt til. Eller? 

Akkurat nå har jeg en drøm om en påfugltatto.

Mer spesifik denne påfugltattoen; 

Jeg tegnet den nettopp på macen, og ble nokså fornøyd. 

Jeg vil selvfølgelig ha den i farge, men i gråtonede farger. 

Men, jeg lovte pappa å vente med tattoo til jeg har flyttet ut, og gjør nok det, for ham, smilefjes. 

"Skolle ønska du gjor."

"ja du sko vel det"

"ja"

Ill bury my downcast hours in transparent ink,
tie myself to the mast and wait here for the ship to sink.
Trough I know I've set sail on a wishing well.

The daylight is dimming out slowly with every breath i take
gasps of air become roaring rivers keeping me awake.

It gives me no time to think tings through
I know words always come before you do

But I can't find no poetry left in these lines
I've been trying too hard, too long, too many times.

It this what a biochemist would call happiness?
Is it part of some unmade promise i thought I could forget?

It it time that i let some air come through?
For now strangeling love is all i can do.

Yeah, I know you have mountains of poems in mind
All explaining how all wound will heal given time.

But these days are no longer my time to spill
an i know that by waiting, I'll make them stand still

I kept it as close as i could through those winter nights
but the ropes only tighten wound me as i try to fight.

there's no worth throwing stone in a wishing well
now I'm out of black ink and true tales to tell.

and I know it's all poetry, know they're just lies
but I'll still scavenge on what i find inbetween those lines.

I'll pretend there was happiness, fake to've felt pain
just to feel there's a reason to read it again. 

Moddi, en helt fantastisk musiker, som spillte en helt nydelig konsert på Martinique i går (torsdag 22 April). Det var helt nydelig, og jeg gleder meg til å se ham igjen, på hove. 

Moddi – Poetry

Pappa kommer hjem i kveld, etter en uke strannet i utlandet.
Og etter å ha vært innom London, Brüssel, Køln, Hamburg, København og så til slutt fikk han hoppe på et fly som gikk (sykt!) og kommer seg hjem til i kveld.
Endelig.

Jeg har ingenting imot at han reiser, men det er greit å vite hvor han er, hvor han skal og hvordan han har det, selv om han har blitt nokså facebooktøs i det siste så jeg har forsåvidt visst det.

Duste Island. Selv om pappa sier at; "Det er ikke islendingene sin feil. Det er et Tegn. Stapp en Pave i vulkanen, så skal du se det gir seg."
Fatter'n <3


(gud for et klissete innlegg)

I dag skal jeg vaske senga som står ute på verandaen, og så skal jeg legge i madrassen som ligger under senga mi, jeg skal legge på sengeteppet som skal være over samt putene som ligger på loftet.

Og så, når klokka blir sent og det er mørkt skal jeg klatre ut av vinduet, med dyne, mac, øretelefoner, telefon, te og tegneark, og så skal jeg tegne månen.

Jeg skal også ta med meg annanasrester og jordbær rester, og spise dem, sammen med varm te, mens jeg tegner med gråblyanter. 

Og så skal jeg sitter der, til jeg ikke orker mer og til jeg krabber inn igjen og legger meg. Og i morgen skal jeg være sur og trøtt, men likevel fornøyd.

Mens jeg sitter der ute, skal jeg høre på Nouvelle Vague.

Og mest på denne sangen, for det er så nydelig.

Dog hvilket liv.

Pappa er stuck i London. Eller, først var han stuck i Newcastle, og så London og nå har han klart å komme seg med tog til Brüssel og skal prøve å komme seg hjem.
Forbanna vulkan og duste Island.

Jeg håper at Kine er bakfull i dag. Mest fordi at jeg elsker å høre at hun sutrer over regn, kvalme og pinlighet, men også fordi jeg er den grusomme venninnen som elsker å se at hun lider.

Jeg håper derimot ikke at hun er veldig bakfull, det hadde jo vært grusomt. 

Man kan vel på alle måter si at jeg er redusert, men magen holder maten, hodet tåler lys og jeg er ikke kvalm. Noe som egentlig bare minner meg på en veldig bra fest hos Kongsvoll i går. Likevel får det meg til å se hvor forskjellige miljø er. Der sto jeg, sammen med mine venninner fra Storhaug, i et gigantisk hus, med festkledde mennesker og jeg ville egentlig bare rømme hjem, hive på meg Waste tskjorte og finne fram til stedet der jeg hører hjemme; i et ikke fult så fint lokale. Den følelsen forsvant (heldigvis) ganske fort, og jeg ble vandt med lysekronene, de stilfulle gardinene og de høye takene i Røde Kors huset på Egenes. 

Det var uvirkelig gøy. 

Forresten så var kanskje grunnen til at vi følte oss hjemme, fordi at vi kunn hang på gangen og på dassen. Vel i hvert fall nesten. 

Goa Kine. 

Suri. 

Sofie. 

Jeg har også prestert å farge håret brunrødt igjen, i et forsøk på å få det lysebrunt. 

Nåvel, det er til og med mørkere enn det var før, men ok. 

Jeg lurer på om jeg skal skaffe meg 10mm i ørene. 

Og mens jeg hører på The Knife – Heartbeats, har jeg det egentlig veldig fint. 

Jeg skal lage nachos til mamma og vera i kveld, og så drar Vera i bursdag. Det er sprøtt, hun er 13 og fester  nesten mer enn meg! Heldigvis kommer hun ikke drita hjem, enda. 

Og så skal jeg lage verdens beste annanas dessert. 

Det er faktisk ganske sprøtt, jeg har levd hele livet og trodd at jeg ikke liker annanas. Men helt ærlig, hermetisk annanas er direkte avskylig. Likevel prøvde jeg her om dagen å spise denne annanas desserten, som består av Fersk annanas (FERSK), mynteblader og sukker, og den var helt ekstremt god! 

Fersk annanas er konge. 

Så dette skal jeg lage igjen. 

Åherregud, jeg har blitt en slik en. 

Ett til. 

Skal jeg noen gang tattovere meg (noe som forsåvidt er planen) skal den være i denne stilen. 

Kanskje til og med ett bilde av denne kunstneren, Alphonse Mucha, en helt ekstremt flink kunstner. Han levde fra midten av 1800 tallet, til litt ut i 1900 tallet, og er en av de aller største kunstnerne innenfor Art Nouveau stilen. Art Nouveau (eller Jugendstil) er, som du sikkert ser, en veldig detaljrik og dekorativ kunst. Den er helt fantastisk nydelig, og min absolutte favorittstil. 

Som sagt, hvis noe skal tattoveres skal det være i denne stilen. 

I morgen skal jeg på to jobbintervjuer + lege. 

Tjohei som det går. 

God natt. 

Serena-Maneesh – Drain Cosmetics

Kanskje jeg skal reise til syden? 

Neivent, jeg skal jo det. Lei for dei.