"Her er så underlig. Jeg er visst kommet på feil klode."

Det er så rotete. Over alt. På rommet, i hodet, ute, inne, nede, oppe, hos deg og hos henne.

”Her er så underlig. Jeg er visst kommet på feil klode.”

Jeg skulle gjerne vert 1.73, og hatt lange slanke ben som var lengre enn overkroppen. Jeg skulle gjerne gjort ting uten å være bekymret for hvordan det kommer til å utarte seg. Jeg vil leve i nuet, men lever like godt i nuet som den gamle minnefulle nabodama.

Jeg er rotete i hodet. Mens alle andre har bestemt seg for hva de skal bli, hvordan de skal bli det, hvorfor de skal bli det og hvordan livene deres blir. Er jeg tilbake i en verden full av reisedrømmer, fargerike steder og rolige omgivelser. Jeg har ikke snøring. Jeg stiller feil spørsmål, graver i ting jeg ikke har noe med og er alt for nysgjerrig. I min verden snør det sukkerspinn, det finnes ikke miljøspørsmål, leilighetene er billige, vakre og store, alle lever slik, kaffen er god og ikke dyr, sjokolade er det alltid nok av, klærne er fine, toalettene er fine og det er alltid nok penger og aldri bekymringer.

.. Det er vist ikke slik, i følge mange. 

Trygge Oslo.

Så her jeg sitter på Burgerking (herregud!), jernbanestasnonen, sentrum i Oslo og er jævlig tissetrengt tenkte jeg kanskje å mimre tilbake på en fucking awesome Oslotur. Og ja, jeg er helt sinsykt tissetrengt, og det finnes ikke do. Hva er det for et sted, som kun har ødelagte toaletter?!

Vel, siden torsdag tidlig morgen har jeg vert i Oslo, en by jeg både hater og elsker.

Vi reiste Onsdag kveld, rett etter dans (dermed var jeg ødelagt) og hadde en ganske grusom togtur der ingen av oss fikk sove noe særlig.

Første ting først; Robin er nå trommis i Unbreakable. Gratulerer til Robin. Etter denne store nyheten, sov vi ingenting på toget. Null søvn.

Da vi kom frem til Oslo, fant vi ut at Oslo S virkelig ikke er et sted en vil være klokka 8 om morgenen.

Vi fant til slutt frem til leiligheten til søskenbarnet mitt, Steinar, etter mye om og men med tbane, henting og nøkler. Vi fikk bo gratis hos Steinar hele helga, noe som var veldig deilig. Det å kunne komme hjem til seng, og mat og leilighet for oss selv, var utrolig deilig og ikke minst utrolig økonomisk, for oss blakke mennesker. Vi hang vel for det meste der resten av dagen.

Det som er greit med å være alene jente med to gutter, er at en kan sjefe så mye en vil. Jeg fikk Luke og Robin til å gå på butikken og handle, lage mat og fikse. Noe som var veldig deilig. Vel, jeg ble vel egentlig med å lage mat, med tanke på at kjøkkenet til Steinar ikke skulle brenne ned, men i teorien gjorde de alt.

Vi stakk også en tur til Sentrum i løped av dagen, der Robs og Lukern kjøpte noen cder og en Lp.

Etter Taco og Øl var vi klare til MUNICIPAL WASTE.

MongoNinja var dritbra. Kristopher Scau i bar overkropp er ikke feil, han var dritfull, tok ølen til Robin og heiv den på publikum. Det var rått.

Etter et par øl, kom også Gama Bomb på scenen, og de var enda bedre enn Mongo Ninja igjen! Vokalisten var høy og tynn og så egentlig helt syk ut. Ubeskrivelig fantastisk bra.

Etter dette tok vi en liten pause, det var et svensk band som spilte mellom Gama Bomb og Waste, men de hadde vi ikke hørt noe særlig av, så vi hang oppe ved baren sammen med Vokalisten i Unbreakable, Henning, og den forrige gitaristen Daniel. Vi hang også en del med Gama Bomb folka, og Robin og Luke tok masse bilder, fjortis som de er. Vi hadde en dyp samtale med vokalisten i Gama Bomb, møtte vokalisten i Municipal Waste, og i tillegg til dette hang vi med Knut fra Turboneger. Det er noe av det mest random jeg har vert med på i hele mitt liv. Plutselig så bare sto han der, og hang med oss, og sto og snakket lenge med Robin og Luke. Det var dritkult!

Vokalisten i Municipal Waste og en overlykkelig Robin. 

Da Municipal Waste kom på, sto vi helt fremme. Jeg har aldri blitt så most mot et gjerde som da, og jeg har aldri vert lykkeligere for det heller. Knær i ryggen, øl i håret og skriking i ørene og jeg er lykkelig som faen! Noe av det beste jeg har vert med på noen gang.

Etter siste sangen sto vi lenge og ropte og håpte på ekstranummer. Og til vår store glede kom de ut igjen! Hele publikum tok helt av, og det var folk over meg, under meg og generelt over alt. Dermed var det veldig vanskelig å følge med, og jeg var bitter for at jeg ikke klarte å se noe. Dette ga seg med en gang Vokalisten ba jentene i salen om å komme opp på scenen. Vi var sikkert 9-10 jenter der oppe, og mens de sang Boner City, DANSET VI PÅ SCENEN MED MUNICIPAL WASTE! Og på den scenen ble vi to sanger til, før de ga seg.

Aldri har jeg vert i slikt lykkerus. Aldri. Aldri.

Noe av det aller beste jeg har vert med på i hele mitt liv, om så ikke det beste.

Luke og Meg, rett etter konserten. 

Luke og Robin var misunnelige som faen, og jeg var i lykkerus. Om sant skal sies er jeg enda i lykkerus, og kommer nok til å være det en stund til, kjenner jeg meg selv rett. Fufaen så awesome.

Resten av Osloturen kan fortelles med stikkord; Jævlige morgenen etter, sov lenge, kom oss til byen etter en slapp frokost, hang litt i byen (kjøpte noen cder), stakk til Oldemoren til Robin og var der en stund, møtte typen til oldemoren til Robin (en sykt kul fyr med grilldress!), spiste middag i byen og stakk hjem.

Nå, sitter jeg enda på burgerking og nyter livet. Nei, jeg spiser ikke noe, jeg hater burgerking, men likevel. Det er nett her.

Så; en Cd og en Tskjorte rikere + et helt sykt minne + noen flere awesome minner senere er jeg lykkelig og for så vidt klar for å komme hjem.

(Herregud, jeg danset på scenen med Municipal Waste! Drep meg nå, og jeg dør lykkelig.)

MUNICIPAL WASTE FUCKED US UP!

Og da jeg ikke trodde at kvelden ikke kunne bli bedre, kom Municipal Waste ut på scenen igjen, etter ett allerede awesome show, fikk flere av jentene opp på scenen (inkludert meg) og holdt oss der opp hele resten av showet!
FYFAEN SÅ FUCKINGS AWESOME.
Gladere og mer gira har jeg aldri vert, aldri.

MUNICIPAL WASTE FUCKED US UP!

(jeg er enda full, enda i lykkerus, og sitter nå i leiligheten i Oslo og skal se the Thing med Robin og Luke, fuckyeah!)

Jo, og gi meg denne! 

Her.

If I ruled the world.

Og så, med all den fantastiske musikken som finnes i verden, lurer jeg på hvorfor black eyed peas blir lastet ned på Vuzeen min. Jeg lurer også på hvorfor a1 har fått hovedoppslag på spotifyen min og på hvorfor jeg har en spilleliste med "Barna Synger" på spotifyen? Den var der efter festen, noe som egentlig ikke forunder meg så mye.

Jeg fant også mer spy i dag, oppå en hylle som jeg må stå på tå for å se oppå. Ikke at det skal så mye til, jeg må nesten så på tå for alt med mine 163 cm, noe jeg egentlig ikke har noe imot.

"Er det greit å være fornerma fordi at folk ikke sier beklager når de spyr i huset mitt?"

(fordi han er en av de peneste mennene i verden, og han hadde sagt beklager.

 herregud, kunne ikke den fremtidige typen min sett slik ut?)

Vi snakker om å flytte til Trondheim. Fakta. Bestevennene til pappa har eg Kjempestor hus med to leiligheter i, og den ene leiligheten er tom. De har sagt at vi kan få et kjempetilbud, fordi vi er vi. Og jeg er faktisk gira. Tenk å flytte tilbake! Likevel kan jeg ikke la være å tenke på alle de stavangersk talende personene som jeg da kun kommer til å snakke med over facechat (en chat som virkelig ikke er til å stole på!) og telefon, noe som er trist. Det er selvfølgelig ikke avgjort. Men vi har snakket om det en stund, faktisk.

Det er da en vakker by.  

Jeg gleder meg til i morgen. 9 timer på tog til Oslo, Municipal Waste og Gama bomb, og chill. 

Jeg tror nok at det kan bli bra. 

Helgen v. 3

Kanskje jeg skal starte et nytt liv? 

Et liv der jeg lever av skogsbærdrops, øl og kjærlighet? Eller, vent, det var jo mitt gamle liv (+ mango). 

Kanskje jeg nå, kun skal høre på lystig musikk med masse kjærlighet, og rogaland rap om hvor drit livet er? 

Jeg skal leve for langt blondt hår, og cider. 

Så, nå har jeg vert atten i to dager. Jeg føler meg som en ny person. En ny sliten person. 

Alt dette var tull, utenom det med sliten. 

I går var Oda og Jeg (oda og oda) på checkpoint charlie og så Social Suicide, noe som var utrolig kult! Vi møtte Salte og Øyvind, som var ganske fulle. 

Det er utrolig morsomt å sitte og se på fulle jenter på byen, spesielt de kjempehøye, kjempetynne, som hyler og skriker og flirer og ler og oppfører seg som om de skulle vert fjorten. Og spesielt måten de prøver å gå på de überhøye skoene sine! Det er helt fantastisk, ikke bare raver de over stort sett alle mennene, men de klarer heller ikke å gå på dem fordi de er fulle, og fordi Stavanger er en by full av brostein. Virkelig underholdning i seg selv. 

Ellers var jeg egentlig sliten etter festen på fredag. En fest som jeg ble veldig fornøyd med, med tanke på at jeg aldri har fest og med tanke på at jeg ikke trodde det kom til å fungere. Det fungerte veldig bra!

Helt til selvfølgelig noen spydde ut rommet mitt, blødde neseblod i sengen min og spydde i trappa. Heldigvis fikk jeg veldig god hjelp, av mange, og vi vasket og skiftet på senga og fikk ut de spyende personene. 

Det ble likevel ganske sent, ganske fullt og ganske skittent. Og etter å ha lagt seg halv 4, blitt vekket fire ganger om natten pga kulde (noen skrudde av ovnen min!), deretter vekket ti på åtte av Kine, som måtte hjem og så våkne halv ti og deretter bruke hele dagen på å vaske og rydde, blir man slitne. 

Det tar også litt på med familiebesøk og konsert, men dette var koselige saker som jeg ikke kunne unvære. 

Dermed tar jeg en koselig, avslappende dag i dag. Med kun musikk og "slappaving". Noe jeg synes høres veldig bra ut. 

I løped av helgen har jeg blitt 4500 kr rikere, en hovebilett rikere (!) og slikt. Så nå har jeg litt penger til London, og en del til Hove og kanskje litt til lappen? Får se. 

Og Oslo på onsdag. Jeg gleder meg som en liten jente! 

Fucking brotal.

Atten år.

Hva har jeg oppnådd mine atten år som menneske?

Jeg vet ikke hva jeg var før, hva jeg kommer til å bli etter og hvordan jeg kommer til å bli etter dette.

Hva jeg har oppnådd til nå, vet jeg. Noen lunde.

Jeg har oppnådd å overleve flytting fra Trondheim, mitt favorittsted i verden, til Stavanger. En stor påkjenning, for meg, som fireåring. Før det, husker jeg kun ripsbusker og Emilie.

Deretter fikk jeg min deilige søster, Vera. Som både kan være en engel og en djevel, og som jeg må leve med i år til, noe jeg for så vidt er glad for.

Jeg ble kjent med Julie, og PerØystein og Erik, og alle andre i storhaugmarka barnehage.

Julie hang med meg til jeg ble 15, da sluttet vi, og vi er vel enda slutt. For så vidt, jeg har bare vokstopp og kan snakke med henne nå.

Jeg sluttet å snakke trøndersk dagen jeg begynte på barneskolen.

Jeg overlevde barneskolen. Så vidt.

Vi fikk kaniner.

Jeg ble sammen med Kristoffer, det varte i to år.

Jeg ble tykk.

HEIHEIHEI. 

Jeg trynte på sykkel.

Kristoffer og jeg gjorde det slutt, triste saker altså, femteklasse drama.

Jeg begynte å høre på Korn, ja, drep meg nå, men det var slik jeg begynte min musikkutdanning.

Tore døde.

Jeg ble kjent med Kine (!), og deretter Birna og den gjengen.

Jeg begynte på ungdomsskolen.

Jeg klippet håret kort, og fikk den styggeste panneluggen noen sinne. Hadde jeg møtt frisøren som klippet meg nå, hadde jeg drept han. Drittfrisør.

Jeg var fortsatt tykk.

Jeg ble gangster, kvittet meg med panneluggen, gikk med grå joggebukser og grå gensere, brukte caps, hadde pissegult hår.

høhøhø. 

Inne i mellom alle disse tingene reiste jeg til Paris, London, Gran Canaria, Spania x2, Italia, Nederland, Danmark, Sverige, Afrika (husker ikke hvor) og Skottland.

Hva faen gir du meg?

Jeg fortsatte å være gangster, med det pissegule håret, men jeg flyttet meg mer mot en emotype gangster. (HØHØHØ)

Jeg kranglet med stort sett alle venninnene mine. Spesielt Julie, Helene og Kine. Dramaskole.

Jeg ble tynnere.

Fikk min første ”kjæreste”.

Jeg hang på Vassøy.

Vi reiste til Gullingen. Noe som faktisk var veldig gøy. Og som jeg husker som kjempegøy.

JEG SLUTTET MED JOGGEBUKSER.

Jeg ble veldig god venn med Anka.

Jeg ble bestevenn med Anka og Birna.

Jeg ble kjent med Truls og Mathias og ”de”.

Jeg fikk min første skikkelig band-tskjorte.

Jeg begynte å fokusere på skole.

Jeg hadde mitt første skikkelige brudd med Julie.

Vennene skiftet annen hver dag (Stress).

Jeg begynte i tiende, og ting roet seg.

Jeg ble et par centimeter høyere, og fikk dermed mer selvtillit.

Birna ble sammen med Vegard.

Jeg møtte Robin.

Jeg ble sammen med Robin.

Jeg kuttet all kontakt med Julie.

Kine ble min aller beste venn, og har vert det siden.

Jeg fikk kyssesyken (jævla).

Jeg var syk hele eksamens tiden.

Jeg ble ferdig med ungdomsskolen (4,6isnitt).

Vi reiste til Portugal med Adriana sin familie.

Jeg begynte på Forus Vgs sammen med Kine og Sofie. Der vi møtte Trym, Mari, Camilla, Kevin og alle de andre dyrene i hakkebakkeskogen.

Bak; Mari, Kine Trym.

Forran; Oda og Sofie. 

 Vegard ble sammen med Oda.

Vi reiste til Oslo, for å se Slipknot og Bodom (høhøhø).

Ett eller annet sted inni her reiste jeg på hyttetur til Danmark med Robin, husker ikke helt når.

I tillegg til dette reiste jeg og Kine på hyttetur i Niende, men jeg glemte det. Vi kranglet i et halvt år etterpå.

KineKineKine. 

Feirte et rått nyttår hos Robin.

Martine, Oda og Oda. 

Det skjedde en del random ting, som jeg tror jeg har fortrengt.

Første kaninen døde.

Trym lærte seg å høre på skikkelig musikk!

Robin og jeg gjorde det slutt, etter litt over ett år.

Jeg hang på Bryne (høhø).

PUNKROCKFESTIVALEN med EXPLOITED.

SÅ HATESPHERE LIVE. hjartehjartehjarte

Reiste til Hove. Hjarte.

Reiste til Italia.

Reiste til Øya festivalen.

SÅ MUNICIPAL WASTE.

Ble sammen med Robin igjen.

Andre kaninen døde.

Gikk glipp av bursdagen til Vera, og fikk en sur trettenåring på nakken.

Begynte i andre klasse på forus.

Gikk glipp av Hatesphere i Danmark, fordi det ikke var plass i bilen.

Var bitter, lenge.

Ble singel.

Feiret en rå nyttårsaften på en gang, og deretter på et bad.

Og nå blir jeg atten...

Jeg har vert lovlig i to år, gjort ulovlige ting i fire, reist lovlig fra før jeg kunne gå, og levd bra i attenår.

Jeg har hatt blondt hår, naturlig hår, rødt hår, brunt hår, grønn lugg, lilla lugg, brunt hår, tisse gult hår, hvitt hår og så rødt igjen.

Jeg har gått på tusen konserter.

Jeg har vert på tusen fester.

Jeg har fått en haug med venner, og mistet like mange.

Jeg har kranglet med mange folk, og ledd til jeg tisset på meg.

Jeg har hørt på bra musikk.

Jeg har reist mye.

.. og mer skal det faen bli.

Kanskje jeg til og med skal slutte å blogge? Og begynne et nytt liv?

Fyfaen for et langt liv, og fyfaen for et langt innlegg.

 I morgen skal jeg bli full, med god samvittighet. 

(dette innlegget inneholder en brøkdel av alt, jeg gikk igjennom bildene mine etter å ha skrevet dette, og ble deprimert over alt jeg kom på senere, men jeg blir lat med årene, og orker ikke skrive alt. Så får det bare være. Mitt liv er dobbelt så awesome som ditt, og slik er det bare.)

Trøttest i verden.

Jeg våkna nettopp. Vi har femte time, med samfunn, og jeg eg enda trøtt. Klokka er halv ett, og jeg er på vei inn i dvale.

Ansiktet mitt ser slik ut;

Kanskje ikke helt slik, men du forstå hva jeg mener.

Slik er det vel når man blir gammel(?).

Atten på fredag, og jeg blir trøttere og trøttere, hvis det er slik livet mitt skal bli, streiker jeg.

Jeg har nå sovet tre ganger i løped av skoledagen, har sovestreker i fjeset etter bøker og jakker som jeg har sovnet på.

Kine er også trøtt, men hun er ikke så trøtt nå lengre. Hun bare lengter etter å nyse.

Jeg er trøtt. Fyffffaen så trøtt.

Trøttest i verden, for tenk.

Jeg skal gå i hi. Sondre skal bli med, sa han i hvertfall.

Og dette er ikke en overdrivelse.

Jeg skal gå i hi i denne sengen;

Se så deilig! 

I dag skal jeg farge håret, rydde huset klart til min første helg som atten, sove, sove, sove, sove, på dans og så sove.

Egentlig vil jeg bare sove.

Og det skal jeg igjen nå.

Pakke meg inn i dyna og sove.

.. Noen som har noe annet en kaffe, som en kan våkne på? Eller ett eller annet som gjør at jeg sover godt om natten?

Gi meg piller.

Godnatt. 

Just how October leaves

Have Heart – The Same Son

Have Heart – Hard Bark On The Family Tree

Herregud. 

Og mens vi snakker om herregud; Kevin har en skikkelig gammeldags gramofonboks. En slik som kun har et hondtak som du må sveive rundt av og til for at platen skal fortsette å gå rundt. Det var stort sett det jeg gjore den kvelden. Hørte gamle plater på denne fantastiske saken, som jeg ønsker meg til bursdagen. 

Akkurat slik ser den ut. Helt lik.

Og jeg er misunnelig som faen.

Det er søndag, og jeg burde jobbe med en oppgave. Men jeg husker ikke hva den var, og jeg finner den ikke på Itslearning, der lærern sa hun skulle legge ut oppgaven.

Jeg skal møte Oda i byen i tre tiden, og jeg sitter enda i senga og har ikke kledd meg enda.

Men, det er jo søndag, og jeg har god tid.

Jeg blir atten på fredag, og neste onsdag, den 27 reiser vi til Oslo.

MUNICIPAL WASTE

GAMA BOMB

MONGO NINJA.

fyfaen som jeg gleder meg.

Til Kine.. og Have Heart

Oda Marie

haha!

Thomas sendte melding; "Yo, bler crew med?"

OG eg svarte, "hu komme kanskje seinere, (privatmelding), men hu hadde veldig lyst (:

"

17:23

Kine

FAK JU !

17:24

Oda Marie

17:34

Kine

ØØØH !"!!

eg e ein feit guttefisk, som ligne på mette marit, men som ingen like, så di bare kalle na for crew D: !!!! ?

eg går å henge meg eg...

17:36

Oda Marie

aaaaaaw, pusekatt.

Ikkje heng deg, alle elske deg.

Vi lager kallenavn på Kine på skolen. Og vi slår virkelig til for tiden.

Det er morsomt. 

Som at Kristian har selvironi og skrev at han liker menn på facebook, min comeback var; "Men då e det jo ikkje rart at han holle på med deg!" til Kine. Stakkars kine.

Tidligere snakket vi om en fisk som Trym ville ha, i en bolle. Kines forslag var; "Kjøp ein kjempefeit rund gullfisk med store øyne", Trym sin comeback var; "Nei, æsj, eg vil ikkje ha Deg i bollen!". 

Slapp av Kine. Dette er gester om Kjærlighet. Vi har bare alle, en veldig sær måte å vise det på.

Du er så søt og snill og grei, og alle liker dei. 

Se så søt hun er! 

Søte Kine. 

Kine, Kine, Kine.

Hva skulle vi vel gjort i hverdagen uten deg? Eller som Camilla sa (jeg snur det mot deg) "Det hadde blitt veldig stille". 

Fyfaen, jeg føler meg sutrete og fjortisete. 

Uansett, måtte lette på samvittigheten. 

Og så legger jeg til, at jeg har blitt frelst; 

Have Heart! 

SJEKKUT. 

Helt utrolig fantastisk bra. 

http://www.myspace.com/haveheart

NYYYAAARG!

K9z, jeg kan skrive ønskeliste igjen.

For jeg har snart bursdag igjen.

Det har ikke du.

Jeg ønsker meg alt jeg ikke fikk til jul.

Dermed;

Nytt rom, jeg har hele planen klar, og jeg er drittlei store firkantete upersonlige rom, jeg vil ha noe varmt, deilig og mitt.

Dermed ønsker jeg meg også penger. Penger som jeg kan bruke på nye puter, musikk, hylle, spray til pulten, musikk, musikk, musikk, nye filmer, nye gardiner(!).

I tillegg ønsker jeg meg penger til billappen, servise(nei, whaaat, det var mammas ønske), nye klær selv om klesskapet er fullt, nye vesker (!), deilige vintersko.

Og så ønsker jeg meg høye sokker, og fine varme, men flotte strømpebukser.

Allermest ønsker jeg meg penger til Hovefestivalen, det beste hadde selvfølgelig vert å få den, men det er tvilsomt og dyrt.

Og så ønsker jeg meg penger til vår awesome tur til LONDON! Åja, du leste rett. Snart, om fire uker, hopper Kine og jeg på et fly til London. Pappa betaler flyturen (for meg, ikke kine), hotell og mat og drikke for begge.

Pappa betaler.

Han skal på no seminar greier, og dermed henger vi i London den helga, fyfaen så awesome.

Nåvel, han har lovet meg dette siden tiendeklasse, så jeg synes det var på tide nå.

Fra tidligere Londontur, den gang da jeg hadde tissegult hår og det var fysisk umulig å smile på bilder. 

Heihei. 

Vera var så søt denne tiden, lurer på hva som hendte. (NEIDA)

Jeg er ferdig med "Sesjon del 1"! Noe som føles bra. Jeg tror nok kanskje at jeg blir kalt inn skikkelig også, for det feiler meg egentlig ingenting (ikke så mye hvertfall), jeg bare vil ikke.

Og så nå, er jeg syk.

Jeg sitter hjemme, etter en natt full av ekkel lungehosting og dritt, null søvn.

Jeg lever av et pusteapparat, noe som høres utrolig kult ut! Jeg vedder på at du gjør det samme som Thomas; ser for deg en haug med ledninger, masker og apparater. Vel, det er nesten slik, bare at alt dette er presset inn i en liten innhalator. Fyfaen så kipt.

Hør forskjellen på PUSTEMASKIN! og innhalator..

Uansett, denne innhalatoren gjør at lungene mine roper og skriker hver gang jeg puster ned, og gjør at hosten blir verre. Med andre ord hjelper den meg fint lite. Likevel sier legen at det er slik det skal være, og jeg må bare leve med det.

Men siden maten ikke smaker noe, er jeg også derfor på slankern, akkurat som Mari.

Mari!

Jo, og så er Mari syk.

Stakar lille Mari.

Men hun hadde en plan om å gå ned i vekt før Tailand, og nå som hun spyr og ikke spiser, går jo det rett vei.

Så, daså.

Det er den nye slankekuren, å bli syk, det funker jo som fot i hose, eller mose, eller hva det er.

Så God bedring Mari, men ikke før du har mistet de kiloene du ville miste!

(Herregud, det må jo være noe positivt å tenke på, når du er syk og aleine..)

HJARTE!

Mango.

Hadde ansiktsutrykket mitt blitt beskrevet med ord, hadde det sett litt slik ut;

Ser du?

Nei, ikke jeg heller.

Det kan ikke beskrives, men jeg vet at det er sutrete.

Jeg vil ikke vaske badet.

Når jeg virkelig sutrer, er det ikke en sint sutring, da er det skikkelig sutring, slik sutring som man nesten ikke kan høre, og underleppa er selvfølgelig med + dådyrøynene. Beklageligvis stapper bare pappa en kransekakestang i munnen min, og snur seg mot den nye macen sin igjen. Jævelen.

Så da må jeg nesten vaske badet.

Etterpå.

Senere.

Vi gikk over Breiavannet i dag. sykt rart. Det har jeg kun gjort en gang før, da jeg var.. 7?

Jeg tok et bilde, men det ligger på mobilen, og jeg er ikke helt bloggtypen som slenger ut bilder bare for å slenge dem ut.

Jeg skulle egentlig sitte barnevakt for min søster i kveld, men jeg endte opp med at hun sover hos en venninne og at Malena, Truls og Sunniva kommer bort og lager Tacopizza. Noe jeg aldri har gjort før, så vi får se hvordan det går. Gau.

Det er i dag, kun to uker til min attende dag.

Jeg skulle ønske det var i morgen.

Jeg skulle øsnke det var før den 11, for da vil jeg på konsert. Men små piker kan ikke få alt.

Jeg skrev noe upassende her, og så tok jeg det bort, fnisende.

Kanskje jeg skal lage smoothie i kveld, til hele gjengen. det hadde vert kos.

Malena og Su9 tar med tørket mango til meg, og jeg er to sekunder fra å hoppe av spenning.

Jeg får vann i munnen.

Det blir nok ikke helt slik, men faen ikke (så veldig) langt ifra.

Pappa papparazzzzzzi.

Egentlig burde jeg vert hjemme nå.

Klokka er halv to, og jeg burde vert hjemme.

Jeg hadde gjort mye mer hjemme. Jeg hadde til og med øvd på geografi, gjort geografioppgaver og sydd skjørt.

Det er tre ganger så mye som det jeg har gjort i dag, for i dag har jeg lært spansk. Et språk jeg ikke trenger, et språk jeg hater. Hvorfor valgte jeg spansk? Espanjoler er jo ikke pene en gang, og de fleste snakker Engelsk.

ÆSJ.

Jeg skal hjem snart. Kvart over to går jeg ut av dette dumme rommet, som er kjedelig og grått og kjedelig. Og der, hjemme, må jeg øve på geografi, vise fram min totalt awesome firer i matte (!), og jobbe med konvolutter.

Hvis jeg ikke har klagd over jobben før, gjør jeg det nå. Jeg må stappe 2000 ark i 2000 konvolutter. Senere må jeg kopiere over informasjon fra en pc over på discetter (!), og legge dem i konvoluttene. Jeg tjener 127 kr i timen, og jobber seks timer hjemme.

Det er ganske kult, og det suger.

Jeg vurderer å si opp, men venter til februar, da er jeg atten og satser på å ha skaffet meg ny jobb.

Pappa papparazzzzzzi. 

Nå hører jeg en blanding av Suicidal Tendencies og Fleet foxes.

En kombinasjon som virkelig ikke passer sammen, men de to bandene som jeg virkelig hører på for tiden.

Geografilæreren min hjalp meg nettopp med oppgaven min, hun er nok en av de lærerne jeg liker, selv om jeg egentlig har noe personlig imot alle lærere, og selv om hun er utrolig irriterende.

Jeg er nesten ferdig med oppgaven, halveis ferdig i hvert fall.

Kine sutrer over kjæresteri, og kjærlighetslivet mitt er ganske dødt. Mari klager over splittet hår, og håret mitt er ganske dødt.

Jeg vil til syden.

Se så fint jeg hadde det i Portugal, for ett og et halvt år siden. 

Alt for lenge, med andre ord.

Og jeg er snart atten.

Tjohei, nitten dager igjen.

Jævla 2010

Jeg kan vel begynne med å si; Godt nyttår.

Og så kan jeg si, at jeg allerede hater 2010. Jævla 2010. For det første; hvordan skal man si det? (totusenogti?tjueti?tonullennull?tjue-en-null?), for det andre begynner jeg året med lekser, for det andre er det drittkaldt (noe som egentlig ikke gjør så mye), for det fjerde har jeg blåmerker (ja, kine, jeg fant noen jeg også) og for det femte har jeg enda ikke fått den nyenye finefine iPoden min tilbake.

Beklager at jeg tok bildene uten å spørre Sofie, du kan drepe meg senere. 

Cred @ Sofie/Andreas (?)

Forresten, så må jeg si, at det var et sykt rått nyttår. Selv om jeg tilbragte mye av tiden på do sammen med visse litt fulle personer, noe som forsåvidt var helt greit.

Etter dette, kan jeg påpeke at jeg vil tro det blir ett bra år. Først blir jeg atten, og så reiser jeg til trygge Oslo for å se Municipal Waste (igjen), Gama Bomb og Mongo Ninja, etter dette er det endel fritid og en del skole (sikkert) og en del slikt, og så er det sommer, og mest sansynlig hove.

Ikke at jeg egentlig er så gira på Hove, mest fordi at lineupen ikke er branok for meg enda, men vi får se.

http://www.nrkp3.no/fotoalbum/album/72157622024015610/municipal-waste-øyafestivalen-09.html

Municipal Waste på øya, der var jeg. 

Det er siste dagen av ferien, noe som gir meg lyst til å grine, og jeg sitter hjemme og øver på geografi.

Forsåvidt burde jeg sydd ferdig et skjørt også, men jeg prioriterer geografikarakteren, en karakter som til nå ser ut til å gå til helvette.

Jeg har også en geografioppgave som skal inn, en jeg ikke har begynt på.

Jeg har lagt opp til det selv, men det suger likevel. Spesielt med tanke på at alle er ute og står på skøyter, og jeg dør etter å gjøre det samme.

I går så jeg Alien og Aliens filmene. Det er vel fire av dem,  og vi så to, før Nils kjørte oss hjem.

Det var Koselig, Robin stresset med å plage meg mest mulig i løped av den tiden jeg var der (han klarte det helt fint) og Nils og jeg hylte som småunger.

æsj.

Og nå må jeg fortsette og arbeide, som den arbeideren jeg er.

Faen.