K9z, jeg kan skrive ønskeliste igjen.

For jeg har snart bursdag igjen.

Det har ikke du.

Jeg ønsker meg alt jeg ikke fikk til jul.

Dermed;

Nytt rom, jeg har hele planen klar, og jeg er drittlei store firkantete upersonlige rom, jeg vil ha noe varmt, deilig og mitt.

Dermed ønsker jeg meg også penger. Penger som jeg kan bruke på nye puter, musikk, hylle, spray til pulten, musikk, musikk, musikk, nye filmer, nye gardiner(!).

I tillegg ønsker jeg meg penger til billappen, servise(nei, whaaat, det var mammas ønske), nye klær selv om klesskapet er fullt, nye vesker (!), deilige vintersko.

Og så ønsker jeg meg høye sokker, og fine varme, men flotte strømpebukser.

Allermest ønsker jeg meg penger til Hovefestivalen, det beste hadde selvfølgelig vert å få den, men det er tvilsomt og dyrt.

Og så ønsker jeg meg penger til vår awesome tur til LONDON! Åja, du leste rett. Snart, om fire uker, hopper Kine og jeg på et fly til London. Pappa betaler flyturen (for meg, ikke kine), hotell og mat og drikke for begge.

Pappa betaler.

Han skal på no seminar greier, og dermed henger vi i London den helga, fyfaen så awesome.

Nåvel, han har lovet meg dette siden tiendeklasse, så jeg synes det var på tide nå.

Fra tidligere Londontur, den gang da jeg hadde tissegult hår og det var fysisk umulig å smile på bilder. 

Heihei. 

Vera var så søt denne tiden, lurer på hva som hendte. (NEIDA)

Jeg er ferdig med "Sesjon del 1"! Noe som føles bra. Jeg tror nok kanskje at jeg blir kalt inn skikkelig også, for det feiler meg egentlig ingenting (ikke så mye hvertfall), jeg bare vil ikke.

Og så nå, er jeg syk.

Jeg sitter hjemme, etter en natt full av ekkel lungehosting og dritt, null søvn.

Jeg lever av et pusteapparat, noe som høres utrolig kult ut! Jeg vedder på at du gjør det samme som Thomas; ser for deg en haug med ledninger, masker og apparater. Vel, det er nesten slik, bare at alt dette er presset inn i en liten innhalator. Fyfaen så kipt.

Hør forskjellen på PUSTEMASKIN! og innhalator..

Uansett, denne innhalatoren gjør at lungene mine roper og skriker hver gang jeg puster ned, og gjør at hosten blir verre. Med andre ord hjelper den meg fint lite. Likevel sier legen at det er slik det skal være, og jeg må bare leve med det.

Men siden maten ikke smaker noe, er jeg også derfor på slankern, akkurat som Mari.