Mango.

Hadde ansiktsutrykket mitt blitt beskrevet med ord, hadde det sett litt slik ut;

Ser du?

Nei, ikke jeg heller.

Det kan ikke beskrives, men jeg vet at det er sutrete.

Jeg vil ikke vaske badet.

Når jeg virkelig sutrer, er det ikke en sint sutring, da er det skikkelig sutring, slik sutring som man nesten ikke kan høre, og underleppa er selvfølgelig med + dådyrøynene. Beklageligvis stapper bare pappa en kransekakestang i munnen min, og snur seg mot den nye macen sin igjen. Jævelen.

Så da må jeg nesten vaske badet.

Etterpå.

Senere.

Vi gikk over Breiavannet i dag. sykt rart. Det har jeg kun gjort en gang før, da jeg var.. 7?

Jeg tok et bilde, men det ligger på mobilen, og jeg er ikke helt bloggtypen som slenger ut bilder bare for å slenge dem ut.

Jeg skulle egentlig sitte barnevakt for min søster i kveld, men jeg endte opp med at hun sover hos en venninne og at Malena, Truls og Sunniva kommer bort og lager Tacopizza. Noe jeg aldri har gjort før, så vi får se hvordan det går. Gau.

Det er i dag, kun to uker til min attende dag.

Jeg skulle ønske det var i morgen.

Jeg skulle øsnke det var før den 11, for da vil jeg på konsert. Men små piker kan ikke få alt.

Jeg skrev noe upassende her, og så tok jeg det bort, fnisende.

Kanskje jeg skal lage smoothie i kveld, til hele gjengen. det hadde vert kos.

Malena og Su9 tar med tørket mango til meg, og jeg er to sekunder fra å hoppe av spenning.

Jeg får vann i munnen.

Det blir nok ikke helt slik, men faen ikke (så veldig) langt ifra.