Så her jeg sitter på Burgerking (herregud!), jernbanestasnonen, sentrum i Oslo og er jævlig tissetrengt tenkte jeg kanskje å mimre tilbake på en fucking awesome Oslotur. Og ja, jeg er helt sinsykt tissetrengt, og det finnes ikke do. Hva er det for et sted, som kun har ødelagte toaletter?!
Vel, siden torsdag tidlig morgen har jeg vert i Oslo, en by jeg både hater og elsker.
Vi reiste Onsdag kveld, rett etter dans (dermed var jeg ødelagt) og hadde en ganske grusom togtur der ingen av oss fikk sove noe særlig.
Første ting først; Robin er nå trommis i Unbreakable. Gratulerer til Robin. Etter denne store nyheten, sov vi ingenting på toget. Null søvn.
Da vi kom frem til Oslo, fant vi ut at Oslo S virkelig ikke er et sted en vil være klokka 8 om morgenen.
Vi fant til slutt frem til leiligheten til søskenbarnet mitt, Steinar, etter mye om og men med tbane, henting og nøkler. Vi fikk bo gratis hos Steinar hele helga, noe som var veldig deilig. Det å kunne komme hjem til seng, og mat og leilighet for oss selv, var utrolig deilig og ikke minst utrolig økonomisk, for oss blakke mennesker. Vi hang vel for det meste der resten av dagen.
Det som er greit med å være alene jente med to gutter, er at en kan sjefe så mye en vil. Jeg fikk Luke og Robin til å gå på butikken og handle, lage mat og fikse. Noe som var veldig deilig. Vel, jeg ble vel egentlig med å lage mat, med tanke på at kjøkkenet til Steinar ikke skulle brenne ned, men i teorien gjorde de alt.
Vi stakk også en tur til Sentrum i løped av dagen, der Robs og Lukern kjøpte noen cder og en Lp.
Etter Taco og Øl var vi klare til MUNICIPAL WASTE.
MongoNinja var dritbra. Kristopher Scau i bar overkropp er ikke feil, han var dritfull, tok ølen til Robin og heiv den på publikum. Det var rått.
Etter et par øl, kom også Gama Bomb på scenen, og de var enda bedre enn Mongo Ninja igjen! Vokalisten var høy og tynn og så egentlig helt syk ut. Ubeskrivelig fantastisk bra.
Etter dette tok vi en liten pause, det var et svensk band som spilte mellom Gama Bomb og Waste, men de hadde vi ikke hørt noe særlig av, så vi hang oppe ved baren sammen med Vokalisten i Unbreakable, Henning, og den forrige gitaristen Daniel. Vi hang også en del med Gama Bomb folka, og Robin og Luke tok masse bilder, fjortis som de er. Vi hadde en dyp samtale med vokalisten i Gama Bomb, møtte vokalisten i Municipal Waste, og i tillegg til dette hang vi med Knut fra Turboneger. Det er noe av det mest random jeg har vert med på i hele mitt liv. Plutselig så bare sto han der, og hang med oss, og sto og snakket lenge med Robin og Luke. Det var dritkult!
Vokalisten i Municipal Waste og en overlykkelig Robin.
Da Municipal Waste kom på, sto vi helt fremme. Jeg har aldri blitt så most mot et gjerde som da, og jeg har aldri vert lykkeligere for det heller. Knær i ryggen, øl i håret og skriking i ørene og jeg er lykkelig som faen! Noe av det beste jeg har vert med på noen gang.
Etter siste sangen sto vi lenge og ropte og håpte på ekstranummer. Og til vår store glede kom de ut igjen! Hele publikum tok helt av, og det var folk over meg, under meg og generelt over alt. Dermed var det veldig vanskelig å følge med, og jeg var bitter for at jeg ikke klarte å se noe. Dette ga seg med en gang Vokalisten ba jentene i salen om å komme opp på scenen. Vi var sikkert 9-10 jenter der oppe, og mens de sang Boner City, DANSET VI PÅ SCENEN MED MUNICIPAL WASTE! Og på den scenen ble vi to sanger til, før de ga seg.
Aldri har jeg vert i slikt lykkerus. Aldri. Aldri.
Noe av det aller beste jeg har vert med på i hele mitt liv, om så ikke det beste.
Luke og Meg, rett etter konserten.
Luke og Robin var misunnelige som faen, og jeg var i lykkerus. Om sant skal sies er jeg enda i lykkerus, og kommer nok til å være det en stund til, kjenner jeg meg selv rett. Fufaen så awesome.
Resten av Osloturen kan fortelles med stikkord; Jævlige morgenen etter, sov lenge, kom oss til byen etter en slapp frokost, hang litt i byen (kjøpte noen cder), stakk til Oldemoren til Robin og var der en stund, møtte typen til oldemoren til Robin (en sykt kul fyr med grilldress!), spiste middag i byen og stakk hjem.
Nå, sitter jeg enda på burgerking og nyter livet. Nei, jeg spiser ikke noe, jeg hater burgerking, men likevel. Det er nett her.
Så; en Cd og en Tskjorte rikere + et helt sykt minne + noen flere awesome minner senere er jeg lykkelig og for så vidt klar for å komme hjem.
(Herregud, jeg danset på scenen med Municipal Waste! Drep meg nå, og jeg dør lykkelig.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar