Høhøhøh. 

Jeg hadde planer om å ta en rolig kveld, en tidlig kveld, så jeg droppet rett og slett den fantastiske festen til Thomas, der jeg senere fikk vite at han ble drittfull og at det var fesht med kjøkkengjeng (min faste kilde, Sondre, Tusen takk), og satt meg ned for å spise godteri og se Fame med mamma og vera. 

Tidligere har jeg hatt verdens verste humør. Robin er bortreit, Truls er bortreist og Kine er bortreist, herregud, hvor er vennene mine? Ikke en gang Salte (Christopher) ville gå på cafe med meg, fordi han skulle kjøpe "GPS til mamma i bursdagspresang", jeg svarte noe sint om at jeg aldri skal få meg sønner og raste sint videre igjennom facebooklisten min. (ja, det er der jeg har absolutt alle vennene mine)

Uansett, så laget pappa no italiensk makaroni-tomat-skinke-løk-mertomat-rødvin-greier, med masse parmesan. Og jeg klarte selvfølgelig å gå glipp av den delen der han nevnte "MASSE parmesan", og hev dermed på en hel haug ekstra. En hel haug ekstra. Dette ble dermed parmesan med makkaroni-tomat-skinke-løk-mertomat-rødvin-greier. Andre porsjonen var god da, og jeg var sulten, og sint. 

I løped av denne dagen har jeg, hengt opp en sykt avansert hylle, som egentlig er en bokhylle som absolutt ikke skal henge på veggen (den henger fint), jeg har vert sur, vert sur og sutret mer. Og så har jeg sutret til Robin, som sendte trøstende meldinger tilbake, sutret til Kine, som sutret tilbake og sutret til Truls, som også sutret tilbake. Ellers eide jeg vera i Little Big Planet (et spill jeg spiller to ganger i året), og når jeg sier eide, mener jeg eide, det gjore meg i veldig godt humør og vera ble sur. Truls ringte, og jeg ble i bedre humør. og så va det middagen, som gjore meg i dårlig humør. 

Og så lekte vera fotograf, med min mobil. 

Det ble seende slik ut; 

åfin. 

Heipappa. 

BEFALSKOLEN, Hærens sammband! 

(pappas gamle treningsjakke, som jeg digger)

Og så ble det fame, og så ble det godteri, og så ble det chips, og så ble jeg feit, men jeg holdt meg til vannet og lot urgen ligge. 

Og nå tar jeg mitt aller siste Anthon Berg Marsipanägg, noe som er det beste i verden. 

American History X og telefonsamtaler venter. 

Godnatt. 

Norge vant gull i skiskyting menn, jeg så min aller første OL-ting, og da jeg kom hjem hadde jeg krøller. 

Jeg er skapt til å ha krøller. Virkelig.

Og det var stor ståhai hos Ellen, der vi først så en halv film, så OL og så resten av den halve filmen. 

Fordi vi er så sinsykt tøffe. 

Vel, for å si det slik, skal jeg aldri bli snekker. Ikke sjangs, aldri og nei. Heller døden, nesten. 

Det eneste morsomme med å snekre sammen møbler, male vegger og bygge og ta fra hverandre og sette sammen igjen, er når du er ferdig og kan sette deg ned i senga på et helt nytt rom. DET er konge det. Nå er rommet mitt drittlite, i forhold til før, men så utrolig mye finere. Alt er bare bedre og enklere og kjekkere. 

Nesten like kjekt som Clipse i går. På Folken. Utrolig kult! Jeg kommer aldri til å bli "hiphopjenta" som går med baggy bukser og hengslete gensre, men Clipse er dødsbra. 

(hater når du finner ut at du har gjestelistepass etter at du har betalt fullpris)

Truls introduserte meg til en haug med haugesundske Ru folk, noe som også er helt greit, Ru folk er'ke så fæle(for å si det slik). Og på et hotelrom med gratis øl hang vi både før og etter konserten. Jeg ble full, og betalte ikke for en eneste øl, det kaller jeg bra kveld! 

Jeg gleder meg til London med Kine, Purified in Blood på Folken, en uke uten foreldre og så ferie igjen. 

For et liv. 

Men for faen da.

http://www.roadrunnerrecords.com/blabbermouth.net/news.aspx?mode=Article&newsitemID=135609

Heiheiheiheihei.
jeg sitter på loftet, det loftet Kine og jeg malte i sommer. Senga kan legges  opp i ryggen, og jeg har en dobbeldyne og min dyne. Jeg skal snart ned og hente litt chips, og minigullerøtter.

Jeg tror jeg skal male rom oftere.

Dødningshode, edge og SKELETON MAN! 

Loft, speilvendt. 

I dette øyeblikk (nei, ikke dette, neste) blir rommet mitt tømt, kastet, kastrer, fjernet, snudd på hodet, infisert og igjen møblert. Dette kommer til å ta hele vinterferien.
 Og mens jeg legger bøker, cder, filmer og random ting på gangen, hiver halvparten og finner ting jeg aldri har funnet før, tenker jeg over hvor lite jeg trenger, egentlig.
Slik som appelsinjuicen jeg ikke har gidda og kaste (den har ikke stått så lenge), eller alle de tusen utskrevne skolebøkene, gamle regninger, Cver, tegninger, og annet dill.
Egentlig trenger jeg ingenting. Jeg kunne levd på gata, skitten og ekkel og klart meg fint. Det er sært egentlig.
Det er likevel ting jeg føler at jeg trenger. Senga mi, macen, trusene mine, eyelineren og selvfølgelig "festivalbussen".
Jeg fant Beatles platen, som jeg er så glad i at jeg bare har spilt en gang (special colletors edition, slå den), jeg måtte også legge Suicidal tendencies Cden tilbake der den hørte hjemme etter å ha blitt spilt opp og ned og i mente.

Jeg har ikke en flott cdsamling, men den ligner noe nå, legger jeg merke til når jeg pakker den ned. Engangskameraet har jeg ikke brukt, og alle de gamle kasettene med søte små historier må jeg nesten finne ut av snart.

Jeg er gira på å få nytt rom, jeg er gira på å male og på å flytte. Jeg skal få visa, jeg skal bestille cap og jeg skal få bil (til slutt). Og etter dette skal jeg bli rik, skaffe meg hus, få meg en kjekk mann og leve lykkelig hele mitt liv.

Jeg var (nesten) verdensmester i svømming en gang. 

Vi disser Malena og Mari, fordi de er i (duste)Thailand og fordi vi eier. 

Gallows – In The Belly Of A Shark

Hva kan jeg si? Jeg gleder meg til å se Gallows på Hove! 

Jeg fikk jo, som tidligere skrevet, bilettene til bursdagen, noe som gjorde at jeg ble kjempeskuffet da Muse skulle komme. Herregud. 

Og jeg som hadde forhåpninger og forventninger. 

Jeg kunne ikke blitt mer skuffet, og det var rett før jeg satt meg ned og begynte å grine. 

Tenk på alle de "kule" folkene som kommer, kun for å se dem. 

Drep meg nå. 

Heldigvis kommer Gallows og Every time I die også, det eneste som gjør at jeg ikke selger biletten. 

Bitter som få. 

Og forresten, Gratulerer med dagen Sondre/ Sondrechan/ Sodda og Kato. 

Endelig atten, smågutter. 

Oldschool. 

Brukte vel rundt ti min på konturene. 

Resten tok litt mer tid. 

Jeg har aldri opplevd å ha grenser. Jeg har alltid levd så fritt som jeg har følt for, og har egentlig aldri latt noe eller noen stoppe meg fra å gjøre hva enn jeg vil (stort sett). 

Jeg har aldri opplevd å måtte tenke over at ting jeg gjør påvirker andre enn meg. Jeg har aldri satt andre forran, ikke med mindre jeg også får noe utav det. 

Beklager at det høres egoistisk, barnslig og umoden ut, men jeg er bare menneske og mennesker gjør aldri noe uten at det påvirker dem på noen som helst måte. Til og med veldedighet er egoistisk, fordi det gir deg en god følelse og du får noe utav det. 

Jeg gjør aldri noe uten at jeg får noe ut av det. 

Om det er respekt, annsvar, mer frihet, penger, kjærlighet, en bra følelse, hva som helst. 

Nå, derimot, møter jeg en grense jeg aldri har tenkt på før. En grense jeg virkelig må holde. Selvfølgelig holder jeg den like mye for min egen del som for andres del. Det er som et strømgjerde, jeg vil gjerne over gjerde, men jeg vet at jeg kommer til å få vondt. Veldig vondt. Derfor, tror jeg nå at jeg skal holde meg tilbake og gå en annen vei. Og metaforene hagler, meningene flyter og du forstår sikkert ingenting. 

Dog hvilket seriøst og lite interresant innlegg, som egentlig kun er rettet mot meg. 

Men, herregud, jeg får noe utav dette, og, egoistisk som jeg er, er det det eneste som teller. 

http://psychorockabilly.tumblr.com/

Jeg likte bildet, og fant ut at mannen har likt skjerf som meg. 

http://mongrelmind.tumblr.com/

Forsov meg en halv time, mistet første bussen, andre bussen var sen. Jeg kom til sentrum for sent, jeg kjøpte meg frokost og mens jeg sto i kø kom 3 bussen. Damen i kassen var kjempetreig. Jeg sprang ut, banket på døra til bussen, busssjoføren smilte og kjørte i fra meg. (alt dette skjedde før 07.50) Heldigvis kom en ekstra 3-er, som kjørte fort, og jeg rakk akkurat skolen.

Jeg ser ut som en levende idrettslinje elev, med joggegenser og rotete hår. Hellyeah.

Nazi-kaker, Litagosjokolademelk og Tine vaniljejogurt. Hei sunnhet. 

Vi sitter og sutrer over spanskforventninger, franskforventninger og andre teite skolefag som man ikke trenger. Mamma har kastet på meg et spanskkurs, mac-spanskkurs, det eier. 

Jeg hadde nettopp geografiprøve. Den endte med fem sider bullshit, en okse på slutten og en kommentar der jeg spurte hvorfor hun ikke spurte meg om hamskifte(den ene tingen jeg faktisk kunne). 

Javel, jeg kan om ressurser, men jeg gir vel faen i de avanserte ordene vi absolutt skal bruke. 

Huff, spansk. Hvorfor? Jeg liker ikke spansk, jeg gjør ikke ting jeg ikke liker.

Basta. 

Slengte inn et blidt bilde, noe jeg absolutt ikke er.

Jeg gruer meg til jobbintervju. 

Rob-tatto2

Hva kan jeg si? 

Robin, tattoen din er dødsrå, er så glad jeg fikk blimed!  

Rob-tatto.

Jeg var med Robin da han skulle ta tatto i dag. Det var både koselig, spennende og utrolig lærerikt. Jeg skal så sykt bli tattovør, uten tvil (kanskje). 

Faen for en koselig fyr tattovøren var. 

Etter dette kom Kenneth og kjørte meg hjem, litt av en fyr, kjørte til Stavanger kun for å kjøre meg hjem, bortskjemt hvor? 

Hiver ut et bilde av Robins digg tatto senere, hvis jeg får lov. YEAH! 

Så, hva gjør man når man ikke klarer/orker/har energi til å jobbe? (de to siste der var vel egentlig like.)

Man skriver blogg, ser på Dr. House, som mens jeg snakker om han, enda er den hotteste personen i verden, men snakker med Kine og blir ertet av Magnus. Magnus lever sine gode dager i Brasil, i varmen, den jævelen. Han sutrer, fordi han har 40 grader og steikende sol, hvem her ville ikke gitt skjorta for den varmen? Jeg er så lei av vinter. 

Jeg springer enda rundt og leker husmor. I dag ble det middag, leksehjelp, oppvask og klesvask. Herregud, hva gir du meg?

Og så ble jeg oppringt av Bianco, skal på jobbintervju på onsdag. Hadde vert veldig greit med den jobben, jeg er så lei av den jeg har, og skojobb er aldri feil. 

Jeg sovnet på bussen i dag, på vei hjem fra Sandnes. Jeg tok drittbussen nummer to, som tar tre kvarter, men alt er bedre enn å vente på ruten i en halvtime på toget. Mens jeg sov drømte jeg at bussen, når den kjørte forbi Kvadrat, kjørte av veien, ned en haug trapper og parkeringsplasser og bortenom og forbi. 

Våknet med et kjemperykk, og så at en pike med onepiece (ekte, sånn drittdyr) i rosa og gul (?) sitte ved siden av meg. Dobbeltmareritt. 

Jeg har blåmerker på lårene etter putekrig og slosskamp på guttekveld. Magen min lager helvette pga. for mye mat. Og pustemedisinene mine fungerer ikke lengre. Spy med blod, og hoste til jeg spyr, halvdød etter en oppoverbakke? Jeg føler meg som en tykk, ekkel, gammel, kols mann. Jeg elsker attenårsdager og for mye alkohol, ellernoe. 

Mong og Nilsen. 

I tillegg til alt dette, laget jeg verdens mest awesome suppe i dag. Karry/kyllingsuppe. Jeg vil flytte ut slik at jeg kan lage alle mulige retter, frekt og freidig, nå lager jo pappa mat så jeg trenger ikke. 

Spidersokk.

Hei jei er bakfull. 

Waste & Spiderman, det blir ikke bedre! 

Jeg ble satt til å vaske rommet og badet. 

Jeg tror ikke det.

Jeg skal på konsert i kveld.

Jeg gleder meg til det.

Jeg skal spise reker og drikke øl.

Jeg gleder meg til det også.

Hjelp meg, jeg kjeder meg.