Omkalling

Høhøhøh.

Jeg hadde planer om å ta en rolig kveld, en tidlig kveld, så jeg droppet rett og slett den fantastiske festen til Thomas, der jeg senere fikk vite at han ble drittfull og at det var fesht med kjøkkengjeng (min faste kilde, Sondre, Tusen takk), og satt meg ned for å spise godteri og se Fame med mamma og vera.

Tidligere har jeg hatt verdens verste humør. Robin er bortreit, Truls er bortreist og Kine er bortreist, herregud, hvor er vennene mine? Ikke en gang Salte (Christopher) ville gå på cafe med meg, fordi han skulle kjøpe "GPS til mamma i bursdagspresang", jeg svarte noe sint om at jeg aldri skal få meg sønner og raste sint videre igjennom facebooklisten min. (ja, det er der jeg har absolutt alle vennene mine)

Uansett, så laget pappa no italiensk makaroni-tomat-skinke-løk-mertomat-rødvin-greier, med masse parmesan. Og jeg klarte selvfølgelig å gå glipp av den delen der han nevnte "MASSE parmesan", og hev dermed på en hel haug ekstra. En hel haug ekstra. Dette ble dermed parmesan med makkaroni-tomat-skinke-løk-mertomat-rødvin-greier. Andre porsjonen var god da, og jeg var sulten, og sint.

I løped av denne dagen har jeg, hengt opp en sykt avansert hylle, som egentlig er en bokhylle som absolutt ikke skal henge på veggen (den henger fint), jeg har vert sur, vert sur og sutret mer. Og så har jeg sutret til Robin, som sendte trøstende meldinger tilbake, sutret til Kine, som sutret tilbake og sutret til Truls, som også sutret tilbake. Ellers eide jeg vera i Little Big Planet (et spill jeg spiller to ganger i året), og når jeg sier eide, mener jeg eide, det gjore meg i veldig godt humør og vera ble sur. Truls ringte, og jeg ble i bedre humør. og så va det middagen, som gjore meg i dårlig humør.

Og så lekte vera fotograf, med min mobil.

Det ble seende slik ut;