Jeg har aldri opplevd å ha grenser. Jeg har alltid levd så fritt som jeg har følt for, og har egentlig aldri latt noe eller noen stoppe meg fra å gjøre hva enn jeg vil (stort sett). 

Jeg har aldri opplevd å måtte tenke over at ting jeg gjør påvirker andre enn meg. Jeg har aldri satt andre forran, ikke med mindre jeg også får noe utav det. 

Beklager at det høres egoistisk, barnslig og umoden ut, men jeg er bare menneske og mennesker gjør aldri noe uten at det påvirker dem på noen som helst måte. Til og med veldedighet er egoistisk, fordi det gir deg en god følelse og du får noe utav det. 

Jeg gjør aldri noe uten at jeg får noe ut av det. 

Om det er respekt, annsvar, mer frihet, penger, kjærlighet, en bra følelse, hva som helst. 

Nå, derimot, møter jeg en grense jeg aldri har tenkt på før. En grense jeg virkelig må holde. Selvfølgelig holder jeg den like mye for min egen del som for andres del. Det er som et strømgjerde, jeg vil gjerne over gjerde, men jeg vet at jeg kommer til å få vondt. Veldig vondt. Derfor, tror jeg nå at jeg skal holde meg tilbake og gå en annen vei. Og metaforene hagler, meningene flyter og du forstår sikkert ingenting. 

Dog hvilket seriøst og lite interresant innlegg, som egentlig kun er rettet mot meg. 

Men, herregud, jeg får noe utav dette, og, egoistisk som jeg er, er det det eneste som teller. 

http://psychorockabilly.tumblr.com/

Jeg likte bildet, og fant ut at mannen har likt skjerf som meg.