Og siden jeg er super tøff og übermacho, tør jeg nå ikke å gå ned til førsteetasjen for å hente vesken min (som jeg trenger, fordi der ligger boken min!). Jeg fant ut at det var smart å skru av lysene nede, før jeg gikk opp, og kom ikke på, før jeg hadde kommet opp, at Daniel (han som nå kun er "han med kaffikoppen") tidligere hadde snakket om spøkelser. Nå er ikke jeg helt typen som tror på slikt, faktisk, men selvfølgelig er det ikke så koselig når det er helt mørkt. Så dermed sitter jeg her, med Vera (min søster) sovende i rommet ved siden av, alt for nervøs til å stikke hodet ut av soveromsdøra. Pyse? Neifyfaen. 

Men herregud, hvilken tilbakestående tosk forteller småpiker (ja, jeg er kun 1.60) om spøkelser når de er alene hjemme og det er mørkt? -Konge fyr, altså. 

Vel, jeg får ta mot til meg, og spørre vera om hun vil stå oppe i trappa mens jeg springer ned. Neida. Kanskje. 

Så da tar jeg et langt, avslappende bad, etter en dag full av avisintervjuer og posering for kameraer (vel, det første er sant) og full av maling og matlaging. 

I morgen lager jeg veggis pizza til Robin, ja, jeg slutter med kjøtt nå. Av forskjellige utrolige grunner. 

Godnatt. 

nå; Floorpunch med "Change of heart"