I natt drømte jeg at jeg farget håret mitt blondt med en eller annen gammel blå hårfarge, det ble brunblondt. 

Deretter drømte jeg at jeg hadde sex med en fyr i et badekar, i et stort hus, et stort vakkert hus, som tydeligvis var mitt. Det var stort, gammeldags og fint. 

Og så drømte jeg at familien dro ut til en gård for å få nye kaniner, ganske små kaniner. De var veldig søte, men de som eide dem var usikre på om vi skulle få dem. Derfor måtte vi spise pannekaker, eller en eller annen type kake, med et fantastisk godt syltetøy til. Veldig idyllisk, om jeg så må si det selv. 

.. og så våknet jeg i dag morres med en skulder og nakke som ikke kunne beveges, og migrene. Jeg har tydeligvis strukket en muskel eller cene i skulderen. HellYeah. 

Jeg sov til halv 11, ford at det ikke skulle føles som at hodet skulle eksplodere, og nå sitter jeg og sugler over dette; 

Mens jeg ønsker meg oreomuffinsiskake.

Mens jeg har briller på.

og mens jeg føler meg ekkel, trøtt og jævlig. 

(dette er forresten et gammelt bilde, jeg ser absolutt ikke slik ut i dag)

Dagbladet.no siden klikket i dag, jeg klikket tilbake og endte opp med å lese nyhetene på Vg.no. Herregud. Det var vel egentlig helt greit, for på Dagbladet ba de meg hele tiden om å gå ned i vekt og begynne på de teite 30 days pillene. Mitt motto er; "mer å ta i, mer å være glad i", eller noe i samme kvartal. 

En annen ting er denne stakkars damen her, som forsket på kreft og endte opp uhelbredelig kreftsyk. Jeg beklager hvis jeg virker som en usympatisk, ekkel jævel uten sympati, men dette er definisjonen på irnoi! Likevel, stakkars kvinne. 

Og så fikk jeg drømmene mine knust da jeg håpefullt trykket inn på linken der det sto; Rybak mobbes av kamerater i ny video. I virkeligheten mobber han seg selv, og det er virkelig ikke morsomt. Men beklager Rybak, fele og dette fjeset frister ingen.

Jeg er egentlig ekstremt sur i dag, sur, sint og litt såret kanskje. 

Derfor har jeg planer om å synes synd på meg selv med litt House, en del Kakao og kanskje til og med åpne min sveitsiske sjokolade som ligger nede i kjøleskapet. Nei, jeg dropper den. Nå har den ligget der i en måned eller to og den kan godt vente litt til. Eller? 

Akkurat nå har jeg en drøm om en påfugltatto.

Mer spesifik denne påfugltattoen; 

Jeg tegnet den nettopp på macen, og ble nokså fornøyd. 

Jeg vil selvfølgelig ha den i farge, men i gråtonede farger. 

Men, jeg lovte pappa å vente med tattoo til jeg har flyttet ut, og gjør nok det, for ham, smilefjes. 

"Skolle ønska du gjor."

"ja du sko vel det"

"ja"

Ill bury my downcast hours in transparent ink,
tie myself to the mast and wait here for the ship to sink.
Trough I know I've set sail on a wishing well.

The daylight is dimming out slowly with every breath i take
gasps of air become roaring rivers keeping me awake.

It gives me no time to think tings through
I know words always come before you do

But I can't find no poetry left in these lines
I've been trying too hard, too long, too many times.

It this what a biochemist would call happiness?
Is it part of some unmade promise i thought I could forget?

It it time that i let some air come through?
For now strangeling love is all i can do.

Yeah, I know you have mountains of poems in mind
All explaining how all wound will heal given time.

But these days are no longer my time to spill
an i know that by waiting, I'll make them stand still

I kept it as close as i could through those winter nights
but the ropes only tighten wound me as i try to fight.

there's no worth throwing stone in a wishing well
now I'm out of black ink and true tales to tell.

and I know it's all poetry, know they're just lies
but I'll still scavenge on what i find inbetween those lines.

I'll pretend there was happiness, fake to've felt pain
just to feel there's a reason to read it again. 

Moddi, en helt fantastisk musiker, som spillte en helt nydelig konsert på Martinique i går (torsdag 22 April). Det var helt nydelig, og jeg gleder meg til å se ham igjen, på hove. 

Moddi – Poetry

Pappa kommer hjem i kveld, etter en uke strannet i utlandet.
Og etter å ha vært innom London, Brüssel, Køln, Hamburg, København og så til slutt fikk han hoppe på et fly som gikk (sykt!) og kommer seg hjem til i kveld.
Endelig.

Jeg har ingenting imot at han reiser, men det er greit å vite hvor han er, hvor han skal og hvordan han har det, selv om han har blitt nokså facebooktøs i det siste så jeg har forsåvidt visst det.

Duste Island. Selv om pappa sier at; "Det er ikke islendingene sin feil. Det er et Tegn. Stapp en Pave i vulkanen, så skal du se det gir seg."
Fatter'n <3


(gud for et klissete innlegg)

I dag skal jeg vaske senga som står ute på verandaen, og så skal jeg legge i madrassen som ligger under senga mi, jeg skal legge på sengeteppet som skal være over samt putene som ligger på loftet.

Og så, når klokka blir sent og det er mørkt skal jeg klatre ut av vinduet, med dyne, mac, øretelefoner, telefon, te og tegneark, og så skal jeg tegne månen.

Jeg skal også ta med meg annanasrester og jordbær rester, og spise dem, sammen med varm te, mens jeg tegner med gråblyanter. 

Og så skal jeg sitter der, til jeg ikke orker mer og til jeg krabber inn igjen og legger meg. Og i morgen skal jeg være sur og trøtt, men likevel fornøyd.

Mens jeg sitter der ute, skal jeg høre på Nouvelle Vague.

Og mest på denne sangen, for det er så nydelig.

Dog hvilket liv.

Pappa er stuck i London. Eller, først var han stuck i Newcastle, og så London og nå har han klart å komme seg med tog til Brüssel og skal prøve å komme seg hjem.
Forbanna vulkan og duste Island.

Jeg håper at Kine er bakfull i dag. Mest fordi at jeg elsker å høre at hun sutrer over regn, kvalme og pinlighet, men også fordi jeg er den grusomme venninnen som elsker å se at hun lider.

Jeg håper derimot ikke at hun er veldig bakfull, det hadde jo vært grusomt. 

Man kan vel på alle måter si at jeg er redusert, men magen holder maten, hodet tåler lys og jeg er ikke kvalm. Noe som egentlig bare minner meg på en veldig bra fest hos Kongsvoll i går. Likevel får det meg til å se hvor forskjellige miljø er. Der sto jeg, sammen med mine venninner fra Storhaug, i et gigantisk hus, med festkledde mennesker og jeg ville egentlig bare rømme hjem, hive på meg Waste tskjorte og finne fram til stedet der jeg hører hjemme; i et ikke fult så fint lokale. Den følelsen forsvant (heldigvis) ganske fort, og jeg ble vandt med lysekronene, de stilfulle gardinene og de høye takene i Røde Kors huset på Egenes. 

Det var uvirkelig gøy. 

Forresten så var kanskje grunnen til at vi følte oss hjemme, fordi at vi kunn hang på gangen og på dassen. Vel i hvert fall nesten. 

Goa Kine. 

Suri. 

Sofie. 

Jeg har også prestert å farge håret brunrødt igjen, i et forsøk på å få det lysebrunt. 

Nåvel, det er til og med mørkere enn det var før, men ok. 

Jeg lurer på om jeg skal skaffe meg 10mm i ørene. 

Og mens jeg hører på The Knife – Heartbeats, har jeg det egentlig veldig fint. 

Jeg skal lage nachos til mamma og vera i kveld, og så drar Vera i bursdag. Det er sprøtt, hun er 13 og fester  nesten mer enn meg! Heldigvis kommer hun ikke drita hjem, enda. 

Og så skal jeg lage verdens beste annanas dessert. 

Det er faktisk ganske sprøtt, jeg har levd hele livet og trodd at jeg ikke liker annanas. Men helt ærlig, hermetisk annanas er direkte avskylig. Likevel prøvde jeg her om dagen å spise denne annanas desserten, som består av Fersk annanas (FERSK), mynteblader og sukker, og den var helt ekstremt god! 

Fersk annanas er konge. 

Så dette skal jeg lage igjen. 

Åherregud, jeg har blitt en slik en. 

Ett til. 

Skal jeg noen gang tattovere meg (noe som forsåvidt er planen) skal den være i denne stilen. 

Kanskje til og med ett bilde av denne kunstneren, Alphonse Mucha, en helt ekstremt flink kunstner. Han levde fra midten av 1800 tallet, til litt ut i 1900 tallet, og er en av de aller største kunstnerne innenfor Art Nouveau stilen. Art Nouveau (eller Jugendstil) er, som du sikkert ser, en veldig detaljrik og dekorativ kunst. Den er helt fantastisk nydelig, og min absolutte favorittstil. 

Som sagt, hvis noe skal tattoveres skal det være i denne stilen. 

I morgen skal jeg på to jobbintervjuer + lege. 

Tjohei som det går. 

God natt. 

Serena-Maneesh – Drain Cosmetics

Kanskje jeg skal reise til syden? 

Neivent, jeg skal jo det. Lei for dei. 

Jeg fikk ikke sove i går kveld, og plutselig lå kameraet mitt ved min side. Så jeg lekte litt med det. 

Og i dag, skal jeg kjøre bil og drømme med bort med min elskede Dr. House og senere Poirot, en mann jeg alltid kommer til å se opp til. Han ligger likt med Miss Marple, som jeg måtte se i går. 

Hun er min heltinne. 

Og hei, hva er ikke påsken til hvis ikke tvkrim og påskeeggsnop? 

Og selvfølgelig bading, festing og bakfulla. 

Og selvfølgelig filmer, overnattinger og kos. 

Og selvfølgelig bøker, musikk og chill. 

Jo, jeg liker påsken. 

Mest fordi det er starten på våren, og våren er en utrolig fin tid, fordi den er starten på sommeren. Som jeg liker fordi den er varm og fordi den ikke er høsten. 

Jeg fikk nye gardiner i påsken også, de er fine. 

Vent, rettelse;

Jeg fikk ny gardin i påsken også, den er fin. 

Det er siste søndagen før frimandag og fritirsdag. Jeg kan ikke si at jeg lider, med min elskede Dr. House, etter en lang natt hos Kine full av creapy filmer som Shutter Island og Shrek 3, samt drita nabo/leieboere oppe som virkelig ikke vet hvordan man sitter i en sofa og heller detter over gulvet oppe. Det hørtes ut som om de drepte hverandre, litt etter litt. Men herregud, hvem går med sko inne, på parkettguld, klokka 12 om kvelden? Enten drikker du deg drita SITTENDE i sofaen, eller så drikker du deg drita og går ut på byen, eller så SITTER du i sofaen og slapper av på en lørdagskveld, man jogger for faen ikke inne i stua. I hvertfall ikke når vi bor under og hører alt. Teite, tilbakestående mennesker. 

Så derfor lekte vi litt med photobooten. 

Ellers har påskeferien egentlig bare bestått av chilling og chilling og alkohyler. Er forsåvidt nokså fornøyd. En god del konserter, en god del øl og en god del ting jeg skulle ønske aldri skjedde. Jeg mistet nøklene mine, fant dem igjen, noe som var greit med tanke på at naboen måtte ha tilbake sine. Jeg fikk også egen pizza uten kjøtt, fordi at Christopher insisterte, selv om jeg ikke spiste den. 

Mari og Kine forlot meg og Malena alene hjemme i Stavanger, så vi gjorde det beste ut av det, dro på konsert og tok oss ett godt og varmt bad i Godalen, den kaldeste plassen i verden. Vi hadde planer om å utestenge Mari og Kine fra våre planer, men av en eller annen grunn var Mari hjemme kun den dagen vi badet, og ble med for å ta bilder. Pysa. 

Truls, Meg og Malena. 

Kine koste seg på hytta. 

Og så hang jeg med Malena, så film, gikk på byen, sendte Malena hjem og byttet henne ut med Truls. Der møtte vi en drita Christopher Salte og bror Adrian Salte, som feirte Adrians attenårsdag. 

Christopher har stjålet engangskameraet mitt, og han nekter å gi det tilbake. Den jævelen. Så nå er det kun drastiske metoder som gjelder. 

Og så var det fest hos Henriette. Høhøhø, Truls. 

Og med bakfulla på hele gjengen, tok vi en slapp dag hjemme hele fredagen. 

Lørdagen var kine hjemme, og plutselig hadde jeg tatt runden. 

Jeg skulle nok kanskje ønske at Mari var med hjemme, og at Kine var med hjemme, slik at vi kunne funnet på mer sprell. "Sprell", for et ekstremt teit ord. 

Clipse – All Eyes On Me

Jeg så nettopp et bilde av våt asfalt med bensin på. Du husker de nydelige fargene bensinen får når den ligger på våt asfalt? De nydelige metaliske regnbuefargene. 

Og så tenkte jeg på hvordan nabolaget var før, med alle barna og alle fargene og alle blomstene. Og da vi lekte med rokkeringer midt i veien, uten å bli plaget av biler eller folks om så rart på oss. Gi meg den friheten tilbake, da. Ver så snill. 

Man tenker at jo eldre man blir, jo friere og bedre blir man. Jeg vil være 5 igjen, gå med fargesprakende tights og pokkahontas sokker og langt blondt hår i musehaler. Uten å bekymre seg for bikinisesongen og tykke lår. Sitte på fanget til pappa mens han leste bøker, fine bøker, som originalene til Alice i Eventyrland, Hobbiten og Narnia. Ikke bare Narnia, men også Drømmen om Narnia, Løven, heksa og klesskapet, Prins Caspian, Reisen til Det ytterste hav og Sølvstolen. Alle disse fantastiske bøkene om andre verdner, med pratende dyr, prinser og magi. 

Leve i en verden full av røde kinn, fregner og sol. En verden med nugatti på kinnene og grilling i hagen. 

Der ingenting var alvorlig, og alt som var felt et sekund var glemt det neste. Et liv uten annsvar og uten konsekvenser. 

Kine, jeg savner deg nå. Kom hjem igjen. 

Og mens jeg drømmer om frihet, går jeg ned og leser en bok om prinser, løver og andre verdner. Mens jeg gleder meg til en kveld uten alkohyler, en natt uten bakfullhet og en morgen uten kvalme, sammen med min søster, krimmen og påskechips (hvis det finnes noe slikt?). 

Og så lurer jeg på om noen har noe bra mot bakfullhet, og om jeg skal farge håret blondt igjen, og om jeg kanskje burde handle mer klær på nettet, og om jeg kanskje burde handle nye sko, og om jeg kanskje ikke burde bruke så mange penger, og om det kanskje ikke var så lurt å bade i sjøen 30mars? 

Og om jeg virkelig burde farge håret blondt? 

Gud, så overfladisk.