Jeg er avhengig, obsessed. 

Han er fantastisk, den beste, akkurat nå. 

Alphonse Mucha

Jeg bruker hele dagen på å søke frem nye, og vakre bilder han lagte. Jeg vil personlig si at han er den største av kunstnerne i Art Nouveau tiden. Jeg vil også kanskje si at han laget noen av de vakreste bildene i verden, og at det gjerne er noe jeg kan tenke meg på armen. 

Litt slik; 

På armen har jeg da lagt dette bildet; 

Som er min favoritt, så langt. 

Frelst. 

Det er rart hvor knyttet en blir til folk. Til og med etter kun kort tid. Det er også rart hvor fort en kan miste noen om en er knyttet til.

Nesten som skolister. For en metafor. Men skolisser er som venner, noen ganger holder de og andre ganger rakner de.

Jeg er melankolsk som få. Jeg hører på Lykke Li, en artist som var fantastisk å se live i fjor. Jeg ønsker meg tattoo og blondt hår. Sukk.

Jeg tenker tilbake på de årene som var, og føler meg som den største klisjeén i verden. Men slike dager må til. Det er rart å tenke på hvordan alt var, og hvordan ting er nå. Hvordan ting kommer til å bli, og hvordan jeg skulle likt at ting var. Hvor usikker jeg er på om jeg faktisk hadde likt at ting ble slik jeg skulle ønske, og om det faktisk hadde fungert. Jeg drømmer om de tidligere tider, og føler meg som en enda større klisjé, likevel liker jeg på en litt trist måte å tenke tilbake. Det var fine år, noe som får meg til å tenke at hvis disse årene, som skal være de værste, er så fine, har jeg bare med å glede meg. Og ja, jeg skal gjøre det beste ut av alt!

Jeg er også overrasket, over en helt annen ting, og det er at jeg klarer å knytte så fine sløyfer med personer jeg kun har kjent over kort tid. Det er rart, og fint og nyttig, og ikke minst veldig deilig! Jeg elsker å føle at en kan stole på folk, og jeg elsker å kjenne meg igjen i andre. Og ikke minst å høre på noen som faktisk vet hva de snakker om, og som snakker med erfaring, humor og seriøsitet, og likevel søker råd, samtidig.

Jeg skulle ønske jeg var på festival nå. Men først må jeg jobbe på torsdag, og så må jeg ha en gjeldene spanskprøve, og så må jeg ha en eller annen teit grillfest, og så må jeg sikkert jobbe en del til, og så må jeg til tannlegen, og jeg må tjene penger og jeg må si opp den gamle jobben, og jeg må kjøpe telt og sommerkjoler, og jeg må gjøre så masse, masse mer.

Jeg gleder meg til sommer, kanskje jeg klarer å legge tanker, savn og minner litt mer bak meg og heller åpne meg for noe nytt?

Ganske vakkert, eller hva? 

(Kvaliteten ble drit her)

Det eneste som er bedre enn å ha fri på mandag og tirsdag, er å ha fri på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Misunn meg nå!
Jeg er sinna på frisøren min, fordi at håret ikke ble blondt. Så vanskelig var det da ikke, men det blir lysere og lysere jo oftere jeg vasker det. Magi kalles det.

Jeg er lykkelig, skal spise taco, skal på fest og så i morra skal jeg kjøre til Haugesund. Åjadda, Jeg skal kjøre bilen. Med andre ord, ikke kjør til Haugesund i morra, bare tips.

Og siden jeg klarer tusen ting på en gang, ryddet jeg rommet, og sutret jeg over hårfargen mens jeg beundret min nye bukse.

Og så, Gratulerer med dagen Linda!

Jeg har en sykdom. En ganske seriøs sykdom. En sykdom jeg aldri kommer til å dø av.
Den ser slik ut;
Nei, ok. JEg prøvde å ta et bilde, men det ble så jævlig at jeg lot det være.

Uansett, min sykdom består av ett glass/plastikkbelegg (som er utrolig teit) skal ligge utpå tennene mine og forme dem, om natten. Som om jeg behøver det?! Mine tenner er så rette at når jeg lager tannavtrykk på noen/noe er det like perfekt som de mest perfekte tenner. Og ja, denne gangen er jeg seriøs.
Likevel driver kjeven min å tuller. Noe som er utrolig irriterende når jeg spiser, for da må jeg knekke den opp. Det er forsåvidt ikke vondt lenger, og jeg er blitt forunderlig vant med det. Men det har ikke min mor.
Hun dør like mye inni seg hver gang jeg åpner kjeften, og må åpne den så mye at det knekker. Det lager en slik lyd som det gjør når du strekker ut albuen og det er ett eller annet knekk som hindrer den, helt til du knekker det opp.
Slik er det, og slik har det vært siden 9ende. Da jeg først begynte å knekke, så fikk jeg kjevelås, og så knakk den opp, og så knakk det igjen, og så fikk jeg hjernerystelse og slo kjeven kraftig til venstre og så kjevelås igjen. Men for fanden, nå knekker det jo bare, det gjør ikke vondt.
Likevel skal dette ødelegge min deilige nattesøvn. Fyfaen. Og det aller verste er at det kanskje ikke blir bra igjen, noen gang, og da går jeg med denne drittplastikktingen om natten til ingen nytte

Og så kan jeg fortelle om mine fridager neste uke, som er mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Høhø.
Og så kan jeg fortelle om mine tanker om blondt hår da jeg gikk til frisøren, og det ferdige resultatet som ble honningbrunt. Nedtur. JEg farger det hjemme nestegang.
Og så kan jeg fortelle om min russelandstreffbillett som jeg måtte kjøpe sammen med en teit genser.
Og så kan jeg fortelle om mine skils når det gjelder badvasking.
Og så kan jeg fortelle om mine skils når det gjelder gressklipping, der jeg stort sett ødela conversene mine og holdt på å klippe ledningen til gressklipperen i samme slengen.
Og så kan jeg fortelle om min helt ekstremt deilige pizza.
..men herregud, det gidder jeg for faen ikke.

Suri.

Kanskje jeg skal skrive blogg igjen?
Nei.

Kine kan vente enda litt lenger på å få lese om mine ville opplevelser på Kreta, om den ekle ølen der og den hotte barmannen der. Høhø.
Dere kan vente enda lenger på å få høre hvordan eksamenen min i matte gikk, jeg hadde den i går.

Så nå har jeg mattetime, der jeg har gitt opp, for ingenting i denne mattetimen betyr noen ting, og jeg skal aldri gjøre ett eneste mattestykke igjen. Fortenk.

Så i stedet for å skrive lenge om hvor flink jeg er, hvor stort skille mitt er og hvor fantastisk bra livet mitt er, ser jeg en ny episode av Dexter, mens resten av klassen "jobber med matte".

"leie kin3"

Kristian Kongsvoll, som er en dust og nå henger på Datarock konsert, trodde dette var min dagbok. 

Haha, for en uvitende liten gutt, dette er ikke bare min dagbok, dette er for faen mitt liv!

Helt seriøst. Nesten. 

Jeg er bitter, jeg er ikke på Datarock konsert, jeg er ikke med Christopher og jeg er ikke med Øyvind som lovet å henge. Duster. 

Jeg pakker. Trillebaggen min er for liten til hele skapet mitt, så jeg må velge med meg noe. Jeg klarer ikke å  "velge med meg noe" jeg er en spontan person som plutselig finner ut at jeg trenger en genser som henger i skapet, som jeg ellers aldri bruker. Den genseren kommer ikke til å være der når jeg plutselig trenger den i Kreta. Duste trillebag. 

Jeg burde nok lese til teoriprøven. Ja til bil, for jeg er atten og kan kjøre bil nå. Jeg kan faktisk kjøre også, kjørelæreren min skryter, det ville han ikke gjort av deg. 

Jeg er bitter, jeg har jobbet hele dagen, midt under framføringen jeg hadde om Rødskjortene i Thailand sprang halve klassen ut av klasserommet (fakta!), jeg måtte sitte sammen med Kine og drive med disketter, jeg må pakke og jeg fant ut at sommerkjolen fra i går er for stor. Det siste var kanskje ikke så bittert. 

Jeg gleder meg til å reise til Kreta, selv om det bare er mamma og pappa og søstra mi + min utrolig spreke onkel på 60 (han tror han er 30, og oppfører seg slik også) og min tante, som er ganske søt. Det skal bli så deilig å komme bort fra de kjedelige og dramatiske Stavangerfolkene. Deilig å komme bort fra deg og ham og alle og bare leve på stranden med musikk, myggstikk og solkrem. Jadda. 

Italia i fjor. Jeg var blond (noe jeg skal bli igjen), lykkelig og ganske brun (til å være meg). 

Jeg blir aldri brun, egentlig, og fordi at jeg hadde badet så mye i klor ble håret mitt grønt, Det var pent det. Nei. 

Men det blir vel noe slikt igjen, og det er kos. 

Så, man kan vel på flere måter si at jeg er helt og holdent fullstendig klar til å reise til Kreta, nå på fredag/Laurdag. (Jeg elsker ordet Laurdag, Laugerdagen)

Etter en lang dag med spansktentamen, skal jeg nå forville meg ut til.. Tananger! Ja, Tananger, der jeg skal sitte hele dagen og høre på den vanlige dunkingen av poprytmer fra radioen som er den eneste kilden til musikk vi har, samt klikkingen av diskettene vi stapper inn i de middelaldrende pcene. Dog hvilken dag.

Likevel klister jeg på meg ett smil. Ikke for min del, men fordi at Kine Goa i dag har det 1000 ganger verre enn meg. Hun har nemlig opplevd akkurat den samme dagen som meg, og skal fortsette med det. Det som gjør alt verre for Kine, er at hun, faktisk, har bursdag i dag!

Klinekine og dustekatten <3

Hurrafordegsomfyllerdittår,jadegvilvigratulere.Alleiringomkringdegvistår,ogsenåvilvimasjere.Bukkenikkeneiesnuossiringdansefordegmedhoppogsprettogspring!ønskedegavhjerteallegodetingogsimegsåhvavildumere,KINEvilvigratulere!

Bare fordi at hun faktisk blir atten i dag, og må først sitte i ett innestengt rom fullt av nestenikke spansktalende elever og så etter der sitte i enda ett innestengt rom fullt av disketter og meg, bakte jeg muffins med sjokoladebiter og skrev ”ki” på den ene, ”ne” på den andre og ”18” på den siste av de tre jeg ga til henne.

Jeg pyntet ”18” med fargerik kakepynt. Og så kjørte pappa oss til skolen i dag (han jobber rett ved) og dermed, med en gang Kine Goa satte seg i bilen, sang vi bursdagssangen, høyt og falskt. Jådd.

Gratulerer med dagen Kine. Du er besttjohei!

Jeg må vise dere noe hot! 

For ingen kler den kjolen bedre enn Kine. Damn!

Og så noe ikke så hot, men heller en utrolig søt kjole. 

Jeg lovte mamma å ikke kjøpe kjole, så jeg gjorde det likevel. 

Jådd. 

Vi spise baguette og feiret at vi muligens aldri kommer til å ha matteprøve igjen, noen gang. Det fortjente både baguette og fransk dessert, for det er konge! 

Nå skal jeg gjøre meg så klar jeg kan til spanskheldag, ved å sitte å se house en hel dag, og så ved å pakke sommerklær til Kreta (på Lørdag!) og så ved å gå på dans. 

Jafyfaen, er det rart jeg stryker i spansk?

(tulla, jeg stryker ikke)

Jeg ga opp matten, spiste det siste marsipanpåskeegget og la meg under dynen for å dø.

Helt til jeg ga opp det å dø også, gikk ned og spiste jordbær og så dro til Kristoffer for å låne kalkulatoren og for å lære å fylle diesel med mamma. Som om jeg ikke vet hvordan man fyller diesel?! Herregud, jeg er mester av alt som heter bil. 

Jeg er så flink at mamma og pappa skal kjøpe denne nydeligheten til meg; 

Selv om mamma og pappa tror at de får kjørt den litt selv, vet både du og jeg at det ikke er sant. Denne bilen er herved min, og fra den dagen jeg har lappen skal jeg leve i den. 

Denne derimot, skal bli Bare min (Mari, Kine og Sofie) sin russebil.

Det er den fineste russebilen du har sett, jeg lover deg. 

Nå må jeg bare ta teorien, og så oppkjøring, så er jeg på veien og kjører deg ned. Slappav, jeg kjører tøffere enn toget. 

Jeg vasser i matteoppgaver, bokstavelig talt vasser i mattesaker;

Jeg har klart å miste min fantastiske kalkulator og må dermed låne Kristoffer Giljes, en fyr jeg egentlig ikke ser så mye lenger, så dette var pinlig.

Selv om jeg har jobbet i strekk i to dager får jeg det virkelig ikke til i dag. 

Jeg klarer ikke å konsentrere meg.

Ikke at jeg trenger hjelp eller noe, det er bare det at jeg ender opp med å gjøre dette;

Og så, som om ting ikke kunne bli værre, går for faen korpset også forbi.

Duste trommer, duste fløyteinstrumenter og trompeter.

Jævla 17 mai. 

Jævla Norge.

Jævla matte.

Jævla nasjonalister.

Jævla avgangskarakterer.

Suri.

(Kreta om så få dager at jeg nesten ikke kan telle dem)