Kristian Kongsvoll, som er en dust og nå henger på Datarock konsert, trodde dette var min dagbok. 

Haha, for en uvitende liten gutt, dette er ikke bare min dagbok, dette er for faen mitt liv!

Helt seriøst. Nesten. 

Jeg er bitter, jeg er ikke på Datarock konsert, jeg er ikke med Christopher og jeg er ikke med Øyvind som lovet å henge. Duster. 

Jeg pakker. Trillebaggen min er for liten til hele skapet mitt, så jeg må velge med meg noe. Jeg klarer ikke å  "velge med meg noe" jeg er en spontan person som plutselig finner ut at jeg trenger en genser som henger i skapet, som jeg ellers aldri bruker. Den genseren kommer ikke til å være der når jeg plutselig trenger den i Kreta. Duste trillebag. 

Jeg burde nok lese til teoriprøven. Ja til bil, for jeg er atten og kan kjøre bil nå. Jeg kan faktisk kjøre også, kjørelæreren min skryter, det ville han ikke gjort av deg. 

Jeg er bitter, jeg har jobbet hele dagen, midt under framføringen jeg hadde om Rødskjortene i Thailand sprang halve klassen ut av klasserommet (fakta!), jeg måtte sitte sammen med Kine og drive med disketter, jeg må pakke og jeg fant ut at sommerkjolen fra i går er for stor. Det siste var kanskje ikke så bittert. 

Jeg gleder meg til å reise til Kreta, selv om det bare er mamma og pappa og søstra mi + min utrolig spreke onkel på 60 (han tror han er 30, og oppfører seg slik også) og min tante, som er ganske søt. Det skal bli så deilig å komme bort fra de kjedelige og dramatiske Stavangerfolkene. Deilig å komme bort fra deg og ham og alle og bare leve på stranden med musikk, myggstikk og solkrem. Jadda. 

Italia i fjor. Jeg var blond (noe jeg skal bli igjen), lykkelig og ganske brun (til å være meg). 

Jeg blir aldri brun, egentlig, og fordi at jeg hadde badet så mye i klor ble håret mitt grønt, Det var pent det. Nei. 

Men det blir vel noe slikt igjen, og det er kos.